Kaperkollen (20.09.2024)  

Kaperkollen er nok den jeg har besteget flest ganger etter at jeg flyttet til Skien.
Men har av en eller annen grunn glemt den ut her, da det har mer vært mål for fast trimtur enn hyggelig utflukt med sekk.
Akkurat denne passer meg fint med tanke på å løpe rett ned til en frisk dukkert i Åletjern, ved gapahuken etterpå. Bade av seg svetten.
Ikke mange kjenner til "snarveien opp" - den bratte oppstigningen man kan gjøre uten å gå rundt på øst- eller vestsiden. Men bare noen få meter unna der stien mot Kaperkollen og Tinnskollen tar av fra lysløypa går det et ikke så tydelig tråkk inn i skogen, som er starten på stien som går "rett opp", og som etterhvert er både merket og lagt ut tau på et lite parti.
Etter at bratthenget er gjennomført så dukker det opp en belønning i form av en flott bålplass med plassbygde benker, og med flott utsikt mot Åletjern og byområdene lenger bak. Herfra er det ganske slakt videre opp til man treffer på den offisielle stien et par hundre meter nedenfor toppen. Stien opp hit bærer preg av at ikke mange bruker den, og er litt utydelig her og der.
Mens hovedstien fra øst (den skiltede) er rene motorveien med litt slakere og jevn stigning.

Kaperkollen er et aldri så lite knutepunkt, siden du kan komme opp tre andre stier og. Fra det høyeste punktet på stien mellom Åletjern og Tvittingen er det bratt, men relativt kort og fjellete opp til punktet med postkasse og benk (og maur hele sesongen).
Kommer man fra Tvittingen kan man også ta en sti opp på nordvestsiden, frem mot toppen . Eller, hvis man kommer fra Ulvsvann vest eller Rødgangskollen så går det fin sti opp fra nordøstsiden. De to siste møtes et stykke nord på platået, og kommer frem til toppunktet ca. 50 meter fra bålplassen som da ligger ute mot høyre.

Denne dagen går jeg for første gang både opp og ned via snarveien, etter å ha syklet inn til der stien starter fra lysløypa. Men all mauren gjør at jeg aldri sitter ved postkassa lenge, det er noe mer maurvennlig ved den nevnte bålplassen i sydhenget.