(Vinter?)bestigning av Storen via Andrews (20.03.2022)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Store Skagastølstinden (2,405m) | 20.03.2022 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Skagastølsbu (1,758m) | 20.03.2022 |
(Vinter?)bestigning av Storen via Andrews
Vi har en stund snakket løst om å prøve en vintertur til Storen. Ingen skikkelig planlegging, datoer og så videre, men kun noe vi har snakket om at hadde vært fantastisk å få til en gang i fremtiden. Men vi har også visst at vi ikke har hatt kompetansen til å gjennomføre det.
Etter en god del isklatring denne sesongen på alle mann, samt en god del miksklatring på meg, følte vi nå at vi for alvor kunne begynne å planlegge.
Vi kjører med fullpakkede biler fra Oslo rundt klokken 16 på fredag. Eirik og jeg kjører Jumpy. Det står fullstendig stille ved Sollihøgda, så her er det bare å få på lydbok og ta tiden til hjelp. Vi lander på Eiger Dreams i begge biler. På Gol møter vi resten av reisefølget, Andreas og Mykle, for middag på Casa Nostra før vi setter kursen mot Turtagrø.
Vi kommer frem senere enn planlagt. Det er en annen guttegjeng som camper på parkeringsplassen, og det viser seg at de skal gå til Store Dyrhaugstind. Etter litt organisering av utstyr legger vi oss til å sove - Eirik og jeg i Jumpy (der vi setter på en film vi kan sovne til) og Andreas og Mykle i telt ved siden av. Det er forskjell på folk.
Vi har virkelig tunge sekker. Som vanlig har vi gått i fellen og tatt med oss alt for mye utstyr. Vi har alt fra snøanker, bankebolter, bensivdrevet stormkjøkken, ved(!), sjokoladekake, noe godt i glasset (Andreas fyller 30 år), bøker, mm. Planen har hele veien vært å bruke lørdagen til å sove ut og gå inn til hytta på bandet, for deretter å starte toppstøtet grytidlig på søndag.
Mykle har kjøpt seg en ny ekspedisjonspulk for anledningen. Han har ikke gått turen før, men har fått opplyst at det er noen bratte partier opp til hytta på bandet som kan by på utfordringer med en pulk på slep. Men vi sier ikke alt for mye. Mykle er en erfaren fjellmann, han er bestemt, og dessuten er det ganske deilig at han kan slepe med seg veden og en del andre tunge ting. Det kan også legges til at vi er tre mann med lette toppturski, mens Mykle har fjellski med halvfell.
Vi setter av gårde mot hytta på bandet rundt klokken 10:30. Det skal vise seg å bli en seig tur bare opp dit.
Vi tar en lang pause på Tindeklubbhytta. Kanskje om noen år kan vi også få lov til å bruke denne som base - det hadde vært deilig! Vi begynner allerede nå å kjenne på at vi har drasset på 40 kg hver oppover bakkene. Mykle har slitt litt med pulken, men han er ved godt mot og virker minst like pigg som resten, om ikke piggere.
Vi kommer opp til hytta på bandet rundt klokken fem. Samtlige måtte virkelig jobbe i siste bakke og vi er enige om at neste gang blir det "fast and light". Vi ser raskt at det ikke har vært noen inne i hytta på en god stund, og det er så vidt man kan se taket. Her har vi en stor gravejobb foran oss.
Etter en god time med graving kommer vi oss inn. Endelig skal vi få bruk for veden som Mykle har dratt med seg fra hele veien fra parkeringen på Turtagrø. Vi fyrer i ovnen og Mykle disker opp en nydelig finnbiff. Ikke noe frysetørret mat her, det hadde vært for lett å bære. Det er fantastisk å tilbringe kvelden på et sted med så mye historie i veggene!
Vi benytter også anledningen til å markere Andreas sin 30-årsdag med kake (som ingen spiser noe av), champagne (som ingen drikker noe av), tak til hans Helinox-stol (som Mykle også har dratt i pulken), bok om Storen og nye fronttagger fra Krukonogi (kanskje de siste i Norge, gitt utviklingen siden). Resten av kvelden går med til pakking av sekk og gjennomgang av morgendagen.
Vi starter å gå 04:45. Hodelyktene er på og det er enda bekmørke. Vi kan følge spor fra noen som har vært på tur på lørdagen og holder et forholdsvis høyt tempo. Rundt 05:30 begynner vi virkelig å kunne se det fantastiske fjellandskapet rundt oss - for et mektig sted! Forholdene er perfekte - snøen er hard og gjør det lett å holde god fremdrift.
Ved svaene er første sted vi virkelig får bruk for øksene. Her er det et noen partier som er relativt bratte, men gitt gode forhold føles det helt fint å gå usikret.
Vi starter klatringen opp Andrews 07:15. Planen er at jeg skal lede alt. Jeg skal ha to tau som går til Eirik og Andreas. De følger på mine tau, og Andreas har et tau som går til Mykle. Når Eirik sikrer meg på neste taulengde skal Andreas sikre Mykle ovenfra. Dette systemet fungerer bra.
Det er overraskende bart i renna, men fortsatt en god del is og snø. Til tross for flere besøk på Storen har jeg ikke gått Andrews tidligere. Vi hadde riktignok lest oss opp godt og det er veldig greit å finne veien. Vi topper ut rundt 10:45, og brukte dermed fire og en halv time på klatringen. Gitt at vi var fire personer er vi fornøyde med dette.
Toppunktet var fantastisk. Utrolig kult å se Hurrungane i vinterdrakt fra toppen av Storen. Til tross for perfekt værmelding blåste det virkelig friskt på toppen, og det viste seg i ettertid at værmeldingen hadde endret seg til å vise 15 sekundmeter. Dette var et utrolig spesielt øyeblikk for alle, og for 3 av 4 var det faktisk første gang på Storen.
Vi valgte å rappellere ned samme vei som vi kom. På vei ned møtte vi to andre taulag som var på vei oppover. Værmeldingen var fantastisk, så jeg skjønner godt at "mange" tok turen denne dagen. Andre taulag gjorde at det ble trangt på "rappell-ankrene" og vi måtte ta oss god tid for å vise hensyn. Fire stykker som etter tur skal rappellere tar også tid. Vi valgte å også ta rappell over svaene.
Vi er tilbake med hytta på bandet rundt klokken fire. Vi pakker raskt sammen og starter skituren tilbake til Turtagrø med 40 kg hver på ryggen. Uten å utdype kan man si at pulk på fjellski ned de bratte hengene var et interessant skue. Men han fikset det bra og var like positiv som alltid da vi ankom parkeringen - beundringsverdig!
Tusen takk for en helt fantastisk tur, gutter! Jeg synes vi alle kan være stolte av denne :)
PS. Hvorvidt dette er en vinterbestigning eller ikke er viktig for oss. Og ingen av oss har heller sagt at det er det. Noen mener det kvalifiserer som det, mens andre har sterke meninger om at det ikke er det. Til neste år blir det uansett enda tidligere!
User comments