Hestkjøltoppen - eventyrlig fin natur! (22.07.2024)
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Hestkjøltoppen (1390moh) | 22.07.2024 |
|---|
På hjemturen fra Lofoten, så fikk jeg endelig anledning til å ta turen innom Lierne nasjonalpark og Hestkjøltoppen. Overnattet på pilgrimshotellet, i snøscooterparadiset Gäddede, som lå fint til ved Kvarnbergsvatnet. Kjørte en time derfra til Mebygda/Sørli og opp Estilbakken til Estilsetra.
Yr hadde sagt tåka skulle lette, så startet ved godt mot til tross for lavt skydekke og litt tåkeyr på morgenen. Gikk først på sti fra Estilsetra, som gikk over i en fin 4-hjulsvei inn til Vestgårdsseteren. Derfra skulle jeg hatt fin utsikt inn mot Hestkjøltoppen, men intet å se.
Ved Vestgårdsseteren sluttet stien, så bare å sikte kompasskursen mot Hestkjøltoppen herfra. Rett etter Vestgårdsseteren krysset jeg Storåa passe elegant uten trynings, takket være god hjelp av stavene. Oppdaget forøvrig på hjemturen at ATV-veien fortsatte litt til på vestsida av elva og der kunne jeg spasert enda enklere over.
Videre mot Hestkjøltoppen prøvde jeg å holde en rett linje mot toppen. Men ettersom intet var å se i tåka ble det stadig mindre korreksjoner. Var fint og lettgått terreng over myrer og mindre bekker, men så jo egentlig ikke hvor fint det var før på returen når tåka hadde letta. Var et godt stykke inn mot Hestkjøltoppen og trodde aldri motbakken skulle komme der i tåka, men endelig gikk det oppover og ganske bratt opp de siste metrene mot selve toppen.
Holdt jevnt tempo tydeligvis (var jo ikke noe å se), så etter 3 timer så jeg endelig varden rett foran meg.
Nå var det blitt ganske hustrig her oppe med mye vind og yr, så fikk kastet meg bak varden og fikk på meg langbukse, varme klær og boblejakka. Så etter å ha forbanna yr for å ha bommet på opplettet, så rakk jeg å få ned matpakka og drikke litt før jeg vågde meg ut igjen i motvinden. Litt av en sommerferie tenkte jeg!
Tok litt tid å orientere meg i samme retning jeg kom fra på toppen. Var litt glatt ur også, så tok det særs pent de første metrene ned. Så endelig tittet sola fram der framme og jeg kunne se retningen tilbake. Derfra og tilbake til Vestgårdsseteren var det bare å nyte en fantastisk natur jeg ikke har sett før i Norge. Følte nesten som jeg krysset en savanne der jeg gikk og tittet meg rundt og endelig kunne se Hestkjøltoppen også.
Gikk på et reinsgjerde også (for reinsamling) som jeg gikk enkelt rundt.
Derfra kunne jeg skimte et skånsomt ATV-spor som jeg fulgte ned til Storåa og Vestgårdsetra. Der kunne jeg nå titte tilbake på Hestkjøltoppen som jeg dessverre ikke hadde sett noe fra.
Hadde brukt lenger tid ned en opp, så 7t etter starten var jeg tilbake til bilen ved Estilsetra. Glad jeg tok turen tross tåka (god orienteringstrening) og ikke minst naturopplevelsen på hjemveien. Skjønner godt at det er en nasjonalpark. Var mystisk nok knapt plagsomme insekter å se heller. Kun noen mygg og klegg der jeg parkerte ved setra.
Kommentarer