Lofoten/Senja 2018: En drøm gikk i oppfyllelse på Kvittinden (07.04.2018)

Jeg har drømt om å stå på ski i Lofoten helt siden jeg fikk mine første feller - en gang i 2008 eller noe slikt. Av en eller annen grunn har det aldri blitt prioiritert - før nå!

Turen besto av meg og Mats, Marit og John og Sarah og Terje i en hytte (og de som opprinnelig skulle dra). Margaret, Kristian, Sara og Elisabeth hev seg etterhvert med, og i tillegg var tilfeldigvis Hanne&Simon også der med noen andre. Alt lå tilrette for en magisk uke! Bortsett fra knærne til Mats, som ble et gjennomgangstema... Han sto over alt første dag...

Første tur gikk til Kvittind på Austvågøya. I påsken et par uker før var det massive snøfall, og det hadde vært høy skredfare siden - uken vi var her vippet det opp og ned mellom 2 og 3, med flere vedvarende svake lag i snødekket, som selvsagt ble hovedføringen for valg av fjell. Denne dagen var det elendig sikt og regn og snø i luften ved havnivå - but who cares, vi var i Lofoten! Turen opp var fin, med glissen skog, og så jevn fin helning til de siste hengene. En del valgte å bli igjen på platået under topphenget, mens noen av oss gikk til topps. Der var det ingen sikt i det hele tatt, men det kjentes ut som en varde hvertfall :)

Turen ned var magisk, men litt påvirket av stress for å komme før flere store turistgrupper. SNøen var flott, og bjørkeskogen det samme!

Desverre mista vi Kristian på veien ned, som endte med å miste skien, følge den og ende opp et annet sted. Uten mobil... Vi innførte skibuddies etter dette!