Langeskavltinden (28.02.2026)
| Turtype | Fjellskitur |
|---|---|
| Turlengde | 14t 54min |
| Distanse | 40,3km |
| Høydemeter | 1265m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Langeskavltinden (2014moh) | 28.02.2026 18:37 |
|---|
Lang skitur til Langeskavltinden
På årets siste februardag ble turen lagt til Tyin og Jotunheimen. Praktfullt vær; opp til 0 grader i 1000 meters høyde og rolige vindforhold. Etter en meget kald januar og februar var det deilig med noe mer behagelige temperaturer enn det har vært i det siste, spesielt når man legger ut på langtur inn i fjellheimen. Turmålet for i dag var Uranostinden (2157 m), eller vi skulle i hvert fall gi toppen et forsøk Henriksen (Henrik Foss) og jeg, så kursen ble satt i den retning.
Vi parkerte bilen på en parkeringsplass langs FV53 i 8.30-tiden, der det allerede stod et par biler denne vakre vintermorgen. Fra parkeringen ble det først å krysse veien og ta oss ned på Tyin (1084 m) kun noen få meter nedenfor veikanten, for deretter å gå over vannet 3 km frem til Breikvamsodden. Vi fikk raskt erfare at dette ville komme til å bli en drøy tur i dag. Årsaken var et krevende snødekke der vi sank halvveis opp til knærne for hvert steg vi gikk fremover. Mildvær og vind fra i går hadde dessuten lagt fokksnø med et tynt skarelag over nysnøen slik at det på ingen måte ble lett å ta seg fremover. Godt vi byttet på hvem som gikk først, for nummer to bak i sporet fikk en helt annen opplevelse å gå i opptråkket spor med myk nysnø mellom skiene. Det gikk sakte over Tyin, og Henrik konstaterte raskt at her kommer vi til å bruke 3 km i timen. Det kan da altså fort bli en lang dag når distansen til turmålet ligger 20 km unna. Ikke helt optimalt føre for langtur i fjellet, men vi fortsatte turen likevel.
Øst for Fonnkloppeggi (1270) var det meget tungt å gå i fokksnøen. Her tråkket vi oss gjennom snø stedvis opp til lårene. Det holdt på motivasjonen at vi hadde godt vær og satte kurs direkte mot Uranostinden, som tar seg veldig flott ut herfra, også nærmere enn fra Tyin. Solen varmet godt i ryggen, og jakker måtte av. Videre over Trollsjøen (1094 m) ble det en overgang noe lettere underlag enn tidligere på turen. Denne Trollsjøen kjentes drøy å passere. Man har liksom en slags forventning om at etter å ha krysset Tyin, så er man straks inne i Koldedalen etterpå. Det er altså ikke helt tilfellet, for det er noen drøye etapper innover her, og særlig kjentes dette godt på dagens tunge føre. Fra Trollsjøen og opp til der utsikten innover Koldedalen viser seg var det mye dyp fokksnø å traske gjennom.
Inn Koldedalen ble skiføret bedre. Her hadde ikke mildværet i går gitt like stort utslag som i lavere terreng, og det var et fastere underlag selvom vi fortsatt satte solide skispor i snøen. Vakkert å gå innover Koldedalen. Jeg har kun gått innover her én gang tidligere på ski vinterstid, men det var i mai Kveldsskitur i Koldedalen. Hjelledalstinden (1989 m) og Falketind (2067 m) kunne ses klart på venstre side inn dalen. Mektige fjell! Jeg må se å få tatt turen til Hjelledalstinden en dag snart, denne gjenstår fortsatt. Vi kunne se flere ferske snøskred i de østvendte fjellsider ned mot Koldedalen. Faregraden i dag var betydelig, og vi kunne høre drønn i snøen. Viktig å unngå 30 grader og utløpssoner for skred. Vi konstaterte etterhvert at Uranostinden ble uaktuelt i dag. Utrolig nok tok det oss over 4 timer før vi ankom Koldedalen ovenfor østenden av Koldedalsvatnet (1177 m), 12 km distanse fra Tyin. Føret gjorde at det gikk tregt, altså! Solen varmet godt inne i Koldedalen, så det fristet noe å slå oss ned i solen her og bare nyte dagen og utsikten mot Hjelledalstinden og Falketind. Derimot var fristelsen stor å komme oss mer opp i høyden da vi først var kommet oss helt inn hit i Koldedalen. Dessuten ønsket vi oss både utsikt mot Hurrungane og litt nedkjøring på returen tilbake etter å ha slitt oss bortover i flatt terreng på tungt føre i mange timer allerede. Selvom klokken allerede hadde passert 13, så ikke på dette som noe problem ift tidsestimat for turen. Det ville være en helt annen opplevelse å gå i skispor på returen tilbake til Tyin.
Fra Koldedalen satte vi videre kurs opp til Kvitevatnet (1395 m). Øst for vannet fikk vi øye på en gruppe skigåere som kom sydfra, antagelig fra Tyinholmen eller Eidsbugarden. De snudde i nordøstenden av Kvitevatnet, så vi møttes ikke helt direkte på vår rute. Ved Kvitevatnet ble vi enige om å forsøke oss på Langeskavltinden (2014 m). Distansen opp dit er ikke så lang herfra, kun et par få kilometer. Gøy å nå en topp på en slik flott vinterdag i fjellet, som denne. Opp fra Kvitevatnet ble det noen litt tunge motbakker i snøen, inntil føret ble fastere fra 1527-vannet mot foten av Uranosbreen. Jeg begynte å slite litt med festet til kortfellene opp etter passering av nasjonalparkgrensen, så måtte teipe fellene til skiene. Føret var fast og lettgått opp den brede sydrygg til Langeskavltinden. De siste 100 høydemetrene før toppen mistet jeg festet til fellene, selv med teip, så måtte ta disse av. Det ble dermed litt tung trasking uten feste opp de siste metrene. Jeg må nok gå for innkjøp av nye kortfeller.
Vi klarte å time toppbestigningen av Langeskavltinden utrolig bra i dag, for vi nådde toppen rett før solnedgang kl. 17.40, hele 9 timer etter start på Tyin. På årets siste februardag fikk vi se solen gå ned i Uranostinden S1, kun halvannen kilometer i luftlinje vest for Langeskavltinden. I øst så vi solens siste stråler skinne pent over Gjendealpene, med en rosa og lilla vakker himmel over. Mot nord kunne vi på nært hold se over til Sagi - 2 km unna, som vi begge besteg i juli i sommer; Henrik gikk føringstur over Sagitraversen mens jeg besteg Søre Sagi og Nørdre Sagi fra hver sin kant Sagi. Flott å være tilbake igjen, årets første tur i Jotunheimen nasjonalpark.
Etter solnedgang på Langeskavltinden ventet 20 km retur tilbake til Tyin. Vi fikk en middels god nedkjøring på sydryggen til Langeskavltinden. Stedvis fin snø, men også noe skavlete. Lite snø inntil vi kom ned til 1527-vannet, da var det blitt mørkt. Fullt så mørkt ble det aldri denne kvelden, takket være en nesten full måne med en spesiell halo rundt den. Godt å gå i opptråkkede spor på den lange tilbaketuren. Likevel kjentes det drøyt, særlig på slutten over Trollsjøen og Tyin. Været ble smått gradvis tilskyende fra syd utover kvelden, og da vi var fremme ved parkeringen langs Tyin ca. kl. 23.30 var det blitt helt overskyet. Kort tid etter at vi hadde satt oss inn i bilen og begynt på kjøreturen hjem omkring midnatt begynte det å snø.
Takk for en nesten 15 timer lang topptur, Henrik. Sprekt til å være sesongens første skitur for din del!
Kommentarer