Fullmånenatt i telt på Besshøe (04.12.2025)

© alexw

Torsdag ettermiddag kjørte jeg fra Valdres i tåke og lavt skydekke til Bessheim. Ved passering av Båtskaret kunne jeg se solen skinne på Bitihorn gjennom skydekket. Like før toppen av Valdresflye lettet skydekket helt, og solen kom frem fra en lettskyet, blå himmel. Det var meldt godt vær denne ettermiddagen og kvelden. Planen var å slå vintercamp på toppen av Besshøe (2258 m) og overnatte på toppen natten til fredag. Det er noe eget med å overnatte på høye fjell og se utover det mektige landskapet derfra. Denne natten skulle bli min første natt på en 2000-metertopp vinterstid. Jeg har kun ved to tidligere anledninger overnattet på fjell i denne høyden i Norge, men disse var i den lyse og varme årstid; en natt i mai på Store Soleibotntinden og en natt i juni på Midtre Svartdalspiggen, begge netter under åpen himmel. Besshøe er høyere enn disse fjellene, så det ville i så fall bli en ny personlig høyderekord for overnatting i Norge. Dessuten var min forrige rekord for høyeste teltovernatting i Norge på 1810 meter en natt i august nedenfor Tjønnholsoksle. Jeg var litt spent på hvordan natten ville bli, men hadde optimismen med meg. Det var hvertfall meldt om godt vær og jeg hadde med mye varme klær og diverse utstyr nødvendig for at det skulle bli en vellykket tur. Jeg var mest spent på hvor tungt det ville bli, og om det ville gå bra å bære med meg alt av bagasje helt til topps.

© alexw

Turen startet på Bessheim kl. 14.30. Det var behagelig temperatur, ca. 5 minusgrader og vindstille. Lite snø i terrenget her nede i Sjodalen, men jeg tok fordel av å følge et scooterspor de første hundre høydemetrene opp til Bessvatnet. Videre gikk jeg i mine gamle skispor fra gårsdagens tur til Besseggen, og enda litt lenger oppe fulgte jeg et annet skispor som fortsatte oppover øst langs Bessa. Jeg kjente at sekken var tung, men det gikk faktisk overraskende bra i stigningen til Bessvatnet. I nordøst steg fullmånen gradvis opp over landskapet. Samtidig forsvant sollyset på fjelltoppene. Det fine været fikk meg til å tenke at jeg på daværende tidspunkt allerede burde vært på toppen av Besshøe, for det var meldt om gradvis mer tilskyende vær i løpet av natten og tåke på toppen dagen etter. Jeg skulle vel kanskje egentlig kjørt til Bessheim med én gang bommen over Valdresflye åpnet etter nattestenging i 8-tiden på morgenen i dag. Fakta er at turen ble litt spontant planlagt denne formiddagen, og derfor ble det avgang først på ettermiddagen. Jeg har faktisk lenge hatt en idé om en overnatting på toppen av Besshøe, men at det skulle bli i desember hadde jeg ikke helt sett for meg. Desember har jo årets korteste dager, og høyfjellet kan ofte være iskaldt på denne årstiden. Nå åpnet det seg likevel en passende mulighet, med godt vær i sikte, mildt vær for årstiden, en rolig natt vindmessig, og i kombinasjon med fullmåne kunne dette bli en riktig så fin opplevelse.

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Oppe ved østenden av Bessvatnet (1372 m) var det slutt på skispor videre i retning Besshøe, så da var det bare å sette nye spor ut i terrenget. Dagslyset forsvant, men fullmånen steg stadig høyere på himmelen i øst. Inn i mellom skjulte den seg bak noen forbigående skyer, men da den var helt synlig på himmelen ble det snødekte terrenget svært lyst. Hodelykten forble i ryggsekken hele den kommende natten. For å få en mest mulig behagelig slak stigning til toppen valgte jeg å starte på bakkene opp mot Bessfjellet allerede fra østenden av Bessvatnet. Jeg gikk opp til skaret mellom Bessheimrundhøe (1521 m) og Østre Bessfjellet (1518 m). Videre er det slakt terreng vestover før neste oppstigning mot Bukkehøe (1787 m). Her ble det en overgang noe mer skyet vær, så månelyset gav noe mindre effekt enn tidligere. På vei opp mot Bukkehøe forsvant derimot skyene. Himmelen var stjerneklar og fullmånen lyste vakkert opp i landskapet. Dessuten var det omtrent vindstille. Vakkert, rett og slett! Etter passering av Bukkehøe fikk jeg nær sikt mot Besshøe. Da var toppen plutselig ikke så langt unna lenger. Mot syd kunne jeg se ned på Bessvatnet med Besseggen og Veslfjellet (1743 m) i bakgrunnen. Jeg siktet meg etterhvert inn mot Brue, som er østryggen til Besshøe. Dagens siste kraftanstrengelse ble disse 500 høydemetrene til toppen. Det ble ikke så tungt som fryktet, og ikke så altfor lang tid etterpå stod jeg ved varden på Besshøe. Likevel kjente jeg at det var godt å være fremme. Turen opp tok 6 timer.

© alexw

© alexw

© alexw

Ved ankomst toppen av Besshøe kl. 20.30 var det så lyst at jeg kunne se fjell i alle retninger. Utrolig hvilken effekt fullmånen har i fjellet om vinteren! Det var klarvær, men jeg så at skyene presset sakte på sydvestfra over Gjendealpene. Ikke så lenge etterpå dukket en skydott over toppen av Knutsholstinden, 12 km i luftlinje fra Besshøe. Likevel skulle det vise seg at det ville holde seg klart på Besshøe frem til midnatt. Jeg satte opp teltet inntil varden. Her er det flat grunn, men det var relativt lite snø som underlag. Likevel klarte jeg å få festet snøpluggene i snøen og lagt snøblokker over stormmattene. Månelyset var så sterkt at jeg hadde ingen problemer med å se mens jeg satte opp teltet. Etterpå smeltet jeg snø på primusen, og så ble det et enkelt real turmat måltid. En svak sydvestlig vind blåste over toppen denne kvelden, så jeg satte meg inn i teltet mens jeg inntok middagen. I mellomtiden ble det mer skyer på himmelen, men det var fremdeles svært lyst.

© alexw

© alexw

Jeg sjekket timeanddate.no og kunne se at fullmånen nådde sitt maksimum, dvs. 100 % kl 00:14 natten til fredag. Kl. 00:12 passerte den meridianen og nådde da en høyde på 55,2 grader på himmelen i syd. Det er faktisk omtrent samme høyde som solen når på sitt maksimum på dagtid omkring sankthans ved denne lokasjonen. Ganske fascinerende! Ved samme tidspunkt som fullmånen nådde sitt maksimum og høyde på himmelen skyet det fullstendig til sydvestfra. Toppen av Besshøe ble helt tåkelagt. Tiden var dessuten kommet for å legge meg i teltet, så det gjorde ikke så mye egentlig. Jeg var glad jeg fikk god sikt på toppen et par timer frem til midnatt, selv om jeg klart helst skulle ønske at klarværet holdt seg hele natten gjennom. Fordelen med skydekket var likevel at det holdt noe på temperaturen da det ikke blir like mye utstråling til verdensrommet som ved klarvær, hvilket gjør at temperaturen faller. Natten ble derfor ikke fullt så kald som yr.no hadde opprinnelig meldt tidligere på dagen. Da jeg startet turen på Bessheim var det meldt helt ned i 21 minusgrader på toppen, mens da jeg sjekket yr.no ved midnatt var det meldt 17 minusgrader på det kaldeste denne natten. I realiteten var det nok ikke særlig kaldere enn rundt 10 minusgrader, hvertfall slik jeg kjente det. En av de nærmeste målestasjoner i Jotunheimen; Juvvasshøe (1894 m) ved Juvasshytta målte dessuten temperaturer mellom 5 og 8 minusgrader denne natten. Det er helt overkommelig for en vinternatt i telt, synes jeg. Denne natten var det periodevis vindstille, og på det meste blåste det sydlig lett bris (4 m/s). Det ble i grunnen en rolig natt, og jeg sov godt.

© alexw

© alexw

Fredag morgen våknet jeg av meg selv da det ble lyst i 9-tiden. Det føltes litt vilt å våkne i et telt på toppen av Besshøe midtvinters - det er både en veldig prominent topp i Jotunheimen samt ett av landets høyeste fjell. Hvem gjør dette, liksom? Alene til og med. Det er vel ytterst få som finner på noe slikt. Jeg må likevel innrømme at jeg synes det var ganske tøft, hvertfall en veldig eventyrlig opplevelse. Jeg tittet ut av teltet. Hvordan var været? Joda, det var som meldt, tett tåke. Ingen positiv overraskelse, dessverre. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde valgt å ta turen en dag før, for da var været veldig bra på dagtid - sol og blå himmel. Sånn er det i blant, alt kan vel ikke bli helt perfekt. Jeg var uansett glad for at jeg fikk hatt selve fullmånenatten på toppen, og jeg hadde jo tross alt hatt god sikt hele kvelden i går. Det hadde vært en behagelig natt temperaturmessig med rolige vindforhold også. Totalt sett er jeg fornøyd.

© alexw

Jeg smeltet snø på primusen og spiste frokost før jeg pakket sammen teltet og startet på nedkjøringen. Det var såpass tett tåke på toppen av Besshøe denne morgenen, så jeg måtte navigere aktivt med GPS for å ta meg trygt ned Brue. Besshøe har stup på flere sider, så man må være litt forsiktig når man står på ski ned fra toppen i dårlig sikt. Ned selve Brue, som er en litt smal passasje, ble sikten bittelitt bedre. Det gjorde at jeg lettere kunne se ryggen ned her. Nedkjøringen gikk fint tross svært tung ryggsekk. Jeg tok det veldig rolig. Det er ikke helt optimalt å stå på ski ned et fjell med så tung bagasje, særlig ikke når det er bratt. Jeg valgte derfor å returnere til Bessheim den samme veien som jeg gikk opp, dvs. via Bukkehøe for å få en mest mulig slak og sammenhengende nedkjøring. Det ble en kort gåetappe vest for Bukkehøe i tåke, ellers gikk det stort sett nedover. Over Bessfjellet ble sikten bra, og ned til Bessheim var det i grunnen overskyet. Jeg var fremme på Bessheim kl. 15. Da hadde jeg vært ute i vinterfjellet i ganske nøyaktig 24 timer. Jeg var fornøyd med en svært vellykket tur og natt på kjempen Besshøe i desember. Fullmåneskiturer midtvinters er noe helt eget, og særlig i Jotunheimen i adventstiden. Ikke et menneske å se på hele turen, ingen mas om juleforberedelser og annet - kun meg, månen og fjellet. For en opplevelse!

© alexw

© alexw

© alexw

Kart