Josten på langs - første forsøk (20.05.1983)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Supphellenipa (1.729m) | 20.05.1983 |
|---|
Min turivrige veileder i meteorologistudiet, Yngvar Gjessing, inviterte til bretur over Jostedalsbreen. Dato ble satt, men været spilte ikke på lag. Vi prøvde likevel, og kjørte til Balestrand fra Bergen. Der forlot vi bilen og tok fergen inn Fjærlandsfjorden. Med på turen var studiekamerat Jon Egil og en meteorolog som jeg dessverre ikke husker navnet på.
Fra fergekaia tok vi drosje til Øygarden hvor vi var inne på gården til Anders Øygard og registrerte oss. Han hadde bygd Flatbrehytta og logget trafikken. Etter litt bæring kunne vi ta på feller og komme oss til Flatbrehytta. Der var det en annen gruppe på omtrent tre personer før oss.
Vi skulle starte kl 5 for å nå lengst mulig på godt føre. Jeg hadde fått ny trelags sovepose med fransk åpning, dvs. ingen glidelås langs siden. Det var 7 grader på soverommet, men for varmt for posen. Først lå jeg inni posen, så med overkroppen ute, til slutt under soveposen med trekk på sidene. Siste gang jeg så på klokka var den 04.30 etter utallige våkninger. Så ikke akkurat utsovd, og med en klar oppfatning at neste vinterpose skulle ha glidelås.
Det var tåke på morgenen, men forbigående oppklarning var meldt. Vi labbet på kompasskurs i tau. Etter et par timer stanset vi og diskuterte hvor langt vi hadde kommet. GPS fantes ikke i 1983, men jeg hadde et høydebarometer som ble kalibrert ved Flatbrehytta. Ut fra høyden kunne vi være to steder. Løsningen ble å gå på tvers av sporet med barometeret da høydekurvene var forskjellige. Fant da at det korteste alternativet var det riktige.
Vi gikk til Bings gryte før vi tok frem radioen og fikk siste værvarselet. Det var det samme med vind, tåke og nedbør. Vi bestemte oss for å snu. Når vi passerte Suphellenipa klarnet det plutselig helt opp, så jeg fikk tatt en avstikker dit. Satt på toppen, og det var helt vindstille. Men like over meg suste skydotter forbi. Det var en veldig vindgradient.
Tilbake i hytta begynte regnværet med vindkast. Et kast rev med seg flere ski, og en i den andre gruppa sine ski for utfor, men i samme retning som returen. Utrolig nok fant vi den neste dag som et spyd midt på en slette, like hel!
Vi returnerte med drosje og ferge til bilen, og kjørte tilbake til Bergen.
Benutzerkommentare