Dyrhaugstinder (19.07.1999)

Etter å ha overnatta i telt på parkeringsplassen i Hjelle, køyrde jeg og Arnstein fjellvegen fra Øvre Årdal til Turtagrø. Vi tok av vegen litt før Turtagrø, og inn til Helgedalen, der vi parkerte rett ved "vannverket". Det var skyet men oppholdsvær. Skydekket lå i ca. 2000m høgde og innemellom så vi toppene. Kl. 13.30 starta vi på turen opp til Dyrhaugsryggen. Vi gikk over demningen for å komme over elva, og starta så å gå rett oppover lia. På det første platået vi kom til ligger det et par tjerne, og vi fyllte opp vannflaskene der. Så forsatte vi oppover langs ryggen, store deler av ryggen er dekket med snøfonner, som vi også gikk på for å få avlastning fra all steinen.

kl. 16.45 - Dyrhaugstinden, store 2147m
Det begynnte etterhvert å blåse og regne, og vi tok en liten matpause før vi gikk inn i tåkelaget som begynte i ca. 2000 m høgde. Utsikten var dermed ikke så storslått som vi hadde håpet. Ca. kl. 16.10 kom vi opp til den første toppen, men med den sikten vi hadde var det ikke lett å fastslå om dette var hovedtoppen, så vi gikk raskt videre. Først nå kom vi ut på eggen og den var bra smal enkelte steder, så det ble endel klyving. Litt etterpå kom vi til en ny topp som lå høyere enn den første. Dette måtte være toppen så vi tok bilder her, men det viste seg at dette bare var en fortopp, for når vi hadde forsatt litt til bortover eggen kom vi til selve hovedtoppen og her stod en stor varde, med en hvit markør. Vi ankom denne kl. 16.45.

Været her oppe gjorde det skikkelig guffent å gå, vinden og regnet pisket på kroppen og sikten var ca. 10-20m. Arnstein hadde fått nok, han var gjennomvåt og begynte å fryse på fingrene etter all klyvingen. Vi ble enig om at han skulle dra ned igjen, mens jeg fortsatte.

kl. 17.20 - Dyrhaugstinden M, nordtoppen 2135m
Etter at Arnstein hadde startet returen, fortsatte jeg alene bortover eggen. Tok på meg hanskene for å holde varmen på hendene. Steinene var nå sleipe og bløte, og det var derfor viktig å ikke ta for store sjanser. Jeg kom etter ca. 15-20 min til en ny topp. På grunn av den dårlige sikten var det vanskelig å bedømme om hvilke topper som var de forskjellige. Jeg bestemte meg for å forsette bortover eggen før jeg tok bilder.

kl. 17.35 - Dyrhaugstinden M, sørtoppen 2134m
Det tok ca. et kvarter mellom de to midttoppene. På denne toppen var det en større varde og jeg satte igang selvutløseren på kameraet. Så begynte nedstigningen til sørtoppen.

kl. 18.10 - Dyrhaugstinden, søre 2072m
Etter å ha klyvd ned fra den søre midttoppen, videt eggen seg ut og det var nå en slak og grei oppstigning til den sørligste toppen på Dyrhaugsryggen. Jeg gikk over et par snøfonner og kom så opp på noen sva der den lille toppvarden sto. Sleit litt med å få tatt bilder, da kameraet stadig blåste ned pga. vinden. Synd at sikten var så dårlig her for ellers hadde jeg fått en flott utsikt mot Skagastølsryggen og ned på Bandet. Men nå hadde jeg ihvertfall vært her.

Var her ca. 10 min før jeg begynnte tilbaketuren kl. 18.20. Jeg tenkte jeg skulle gå litt ned på denne ene fjellsiden nå for å spare tid på returen så jeg slapp å gå om toppene. Men det visste seg snart at dette måtte oppgis da jeg rett og slett hadde problemer med å finne tilbakeveien i tåka, samtidig som det stadig dukket opp svært luftige steder. Jeg kravlet derfor opp på eggen igjen og fulgte denne bortover, men ett par steder så jeg faktisk ikke hvilken retning eggen tok og havnet dermed feil, så jeg måtte tilbake. Dette førte til at jeg kom borti noen passasjer som krevde litt ekstra klyving. Men det var bare å ta seg god tid spesielt ettersom steinene nå var såpeglatte pga. været. Jeg måtte oppom den nordligste av Midtoppene for å ta bilde, og kl. 19.25 var jeg tilbake på stortoppen.

Ned fra stortoppen sleit jeg faktisk en stund med veivalget. Men jeg kom meg nå bort til der eggen sluttet og ryggen begynte tilslutt. Etter å ha gått litt nedover kom jeg til slutt under tåkelaget, og det var deilig å endelig ha litt sikt igjen, jeg gikk så mot høgre for å komme inn på snøfonnene som ligger der, slik at jeg kunne skli nedover. Var tilbake ved bilen kl. 21.45. Her hadde Arnstein ventet i nesten 3 timer. På grunn av været ble dette dessverre den eneste toppturen i Hurrungane på denne turen.