Rundt omkring i Finnemarka (27.05.2020)  

Flott rundtur i Finnemarka på sykkel og til fots

Kommunetopper i Viken fylkeskommune

Etter et mislykket forsøk på å bushe på ski inn til Lauvkollen i april, bestemte jeg meg denne uken for at det nå måtte være slutt på vinteren selv oppe i 600-700 meters høyde. Følgelig var det kommunetoppene nord i Finnemarka som skulle erobres - Sørøst på Bjørnekollen, høyest i Lier og Lauvåsen, høyest i Modum.

Ny rute denne gangen. I stedet for å komme inn fra nordsiden, tok jeg med sykkelen til Trolldalen parkering, som er en fin innfallsport til Finnemarka. Ca 10 km oppoverbakke senere, hadde jeg kommet inn til nordsiden av Vesle Nykjua, hvor det var en liten hytte. Her la jeg fra meg sykkelen og fulgte stien oppover i bekkefaret. Der stien svingte vestover, bushet jeg opp til toppen av sørøst på Bjørnekollen. Litt klyving i starten, men deretter kom jeg over i nydelig åpent svabergterreng med spredte furuer. Superflott, solrikt og lettgått.

Videre gikk jeg over til Bjønnestillinga. Det var et heldig trekk, fordi det viste seg å være en liten sti hele veien herfra til Lunnaas. Denne stien står ikke på kartet. For det meste veldig fin sti, men også endel våte myrområder.

Lunnaas var tidligere brukt av skogsarbeidere, men er nå åpen for allmenheten. Vedlikeholdes av Lunnaas-hyttas venner og Statskog. Hyggelige røde hus nær Vesle Bumla.

Fin og bedre oppgått sti videre nordover herfra. I turens nordvestre hjørne ligger vannet Lårvika, og akkurat der stien går langs vannet er det en veldig fin teltplass. Helt flat med skogsbunn og rett ved vannet.

Videre gikk stien over noen fine svaberg-fjell, og ned forbi Sandvollen. Her fulgte jeg stien sørover et stykke før lett bushing inn til Lauvkollen. Ganske flatt topp-parti, og derved mest skogutsikt. Forsøkte å skrå mer sørover ut fra Lauvkollen, men det ble mer krøkkete bushing.

Siste delen av turen gikk over fine åpne områder og langs "de pene tjerna". Her fløy det opp en orrhane over en stor myr. Der stien svingte 90 grader mot øst, skulle jeg videre ned til sykkelen. Bushing så det ut til å bli, men jammen var det ikke en liten sti der også. Jeg mistet og fant den to-tre ganger, men kom lett videre over til stien jeg startet på, og vips var jeg framme, og kunne ta fatt på de 10 km med nedoverbakke som gjensto.

Finnemarka var et veldig hyggelig bekjentskap, særlig etter at jeg kom opp i de åpne områdene i høyden. Kommer gjerne tilbake til noen langrennsturer her til vinteren.

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm