Utdalsvatnet rundt (Vestvågøy PF100) (12.07.2018)

App-trøbbel førte til tap av GPS-spor.. Det blir derfor en veldig lang TR.

Vi ankom Lofoten 2 døgn senere enn planlagt pga. en ussel punktering... Onsdagen ble en lat dag sammen med familien men i dag måtte fjellskoene luftes.

Jeg kjørte ned til Unstad og parkerte lengst inn mot vest, krysset sauegrinda og gikk opp til Utdalsvatnet. Herfra gikk det god sti opp til Bergskaret.

Helligberget var kjapt gjort unna på god sti og videre til Småtindan var det også sti/tråkk. På baksiden mot Skolmskaret møtte jeg dagens første utfordring, men det gikk helt greit å klyve ned her. Tydelige spor etter andre mennesker nedover her.

Nede i Skolmskaret ble det en matbit i påvente av litt bedre sikt videre opp mot Medsholmen. Men havtåka lå tett og jeg måtta bare ta sjansen på en vei som så lovende ut. Men etter 50-60 meters klyving måtte jeg snu pga. et sleipt vertikalt parti som var for utsatt uten tau. Jeg orket ikke prøve mer i blinde og skrådde over Lilledalen til tydelige sauetråkk opp mot det lille vannet på ca. 470 m. Her hadde jeg plutselig god sikt til toppen og det ble en enkel tur bortover og etterhvert tydelig tråkk opp til et overraskende stort topplatå. Bortover til Skolmen var det også enkelt, men svært luftig på utsiden.

Videre østover til Bjørnskaret møtte jeg store problemer. Det var pakket med tåke og vanskelig å se noen løsning. Jeg prøvde et par plasser med tok ikke sjansen på å starte luftig klyving nedover uten å se helt ned i skaret. Det ble en kronglete omvei inn mot dalen med flere runder opp/ned og venstre/høyre før jeg var på trygg grunn. Det hadde nok vært enklere og raskere å gå ned i Lilldalen igjen.

Ny matbit her for å se om jeg fikk et lite innblikk oppover mot Vårsetaksla men den gang ei. Jeg gikk helt opp i skaret og fulgte eggen oppover helt til det ble stopp under en 10-15 meters vegg. Det så ut til å være enkel klatring - litt overheng men gode tak. Problemet var at det var svært utsatt og derfor uaktuelt uten tau. Jeg gikk ned igjen og litt ut på høyresiden (venstresiden var blankt fjell) og fant etterhvert ei bratt renne som var farbar. Den endt opp i en kamin med stemming av bein, rygg og armer men belønningen var en enkel spasertur opp til toppen. Dagens høyeste.

På Vårsetaksla møtte jeg igjen menneskespor så det er nok vanlig å gå opp her fra østsiden. Enkel klyving ned til skaret rett øst for toppen. Sporene så ut til å gå ned bratt gressrenne mot sjøen i sør men jeg skulle videre. Det ble ny klyving opp ei renne på høyre side av eggen. Det siste høydedraget på ryggen orket jeg ikke å klyve opp da det gikk flere sauetråkk på venstre side bortover mot Nonstinden. I lia bortover her ble det en ny pust i bakken og en stille feiring av at de tekniske utfordringene var over for i dag.

Fra Nonstinden, fremover mot Aksla og ned til Utdalsvatnet var det meget tydelig sti. Det er nok denne toppen som er hovedturmålet fra Unstad for folk flest.

Det ble en ikke så lang men tidkrevende og litt teknisk krevende runde. Jeg har sikkert ikke funnet beste vei pga. dårig sikt i de bratte partiene. Uansett bør du være trygg på klyving i til dels utsatt terreng for å ta denne runden uten tau. Det er til tider fritt fall i flere hundre meter både på utsiden og innsiden av fjellene. Kanskje er den enklere å gå med klokka?

Jeg møtte ingen mennesker på turen men hadde godt selskap av en god del sau og både store og små ryper.

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei