Søndagstur rundt Styggebrean (25.06.2017)

Etter en natt i teltet rett ved Galdhøpiggvegen på ca. 1750 meter kjørte jeg opp til Juvasshytta. Planen var å ta en skitur rund omkring på Styggebrean. En sjekk med kristoffergh88 (Kristoffer Günther Hansen) indikerte at det kunne bli vanskelig pga lite snø. Dette ble bekreftet av betjeningen på Juvasshytta som frarådet ski.

Hm... da fikk det bli en "enkel" tur til Galdhøpiggen med avstikkere til Keilhaus og Svellnose. Jeg tok med stegjern og to isøkser da jeg måtte krysse breen solo (vel å merke langs E39).

© Sturla Sandvei

Været var flott og da jeg var nesten inne ved brekanten kom jeg på at det måtte gå an å få til en runde fra Piggen, ned til Porten og videre uten å gå mere på breen. Rask marsj tilbake til bilen for å sjekke klatreføreren som bekreftet muligheten; Nordvesteggen på Galdhøpiggen og Sørøsteggen på Veslepiggen. Dermed ble det å laste opp med tau, sele og klatreutstyr før retur til breen.

© Sturla Sandvei

Etter at breen var krysset fulgte jeg snøkanten oppover eggen og i toppen krysset jeg over mot sadelen til Keilhaus topp og videre ned til Svellnose. Tilbake til sekken i bunnen av bakken opp til Galdhøpiggen for dagens første lunch.

På toppen pratet jeg med eneboeren der oppe (han var veldig stolt over at Vipps var satt på lufta samme deg) før jeg fortsatte mot nord-vest. Det lå en del snø nedover flanken så jeg kom meg et godt stykke nedover før tauet måtte frem. Jeg endte opp med 4 (eller var det 5...) rappeller på 35 meter. Det var mye løst nedover her men jeg fant gode rappellfester etter litt jobbing.

© Sturla Sandvei

Nede i Porten var det enkelt og kjapt over Portpiggen for ny pause. Jeg rakk så vidt å studere ruta opp til Veslepiggen før været snudde radikalt med snø, vind og dårlig sikt. For meg hadde ikke dette noe å si. Det er enkel klatring så bløtt fjell måtte gå bra.

© Sturla Sandvei

Jeg rigget standplass og satte opp min Silent Partner. Ved første mellomforankring ville jeg teste systemete mitt - heldigvis, for bremsen fungerte ikke i det hele tatt. Hm.... Jeg hadde ikke med meg annet utstyr for tausoloering så da var klatring videre utelukket (som sagt lett klaring men veldig utsatt). Å komme seg opp til Galdhøpiggen igjen var også uaktuelt.

© Sturla Sandvei

Jeg måtte enten overnatte eller ta turen ut på den snødekte breen. Det er slettes ikke bra å gå solo på snødekt bre men jeg ville nødig tilbringe natten og mere til for å vente på andre turister. Jeg tenkte å sende SMS til noen om hvor jeg var og at jeg meldte inn igjen innen en time men selvsagt var det ikke dekning.

Med stegjern og to isøkser gikk jeg på kompasskurs i mest mulig ideell retning på breen i forhold til kartet. Det gikk heldigvis bra og jeg kom meg etterhvert opp til Løyfte. Her ble sekken satt igjen før jeg gikk opp på Vesle fra nordøst. Kort pause på toppen før retur samme veg.

© Sturla Sandvei

Nede ved sekken tok jeg dagens siste lunch før den seige bakken opp til Galdhøe. Nå var det konstant bløt snø og vind. Dagen begynte å ta på så det gikk på autopilot videre mot Kjelhøe. Plutselig hadde vinden snudd... Jeg sjekket GPS'en og så at jeg hadde gått i ring.. Fort gjort!

Resten av turen gikk på viljen. Frem til Kjelhøe, tilbake til skiheisen og rett nedover under T-heisen og videre frem til bilen (som nå var dekt med snø).

Heldigvis fikk jeg kjøpt meg en god og varm dusj på Juvasshytta før jeg kjørte ned til teltet som nå var usynlig fra veien pga all snøen.

Varm suppe og nudler før posen ble inntatt. Dette var en flott tur som dessverre ble litt amputert pga utstyrssvikt.