Kongsvollfossen på tynn is (21.01.2017)

Endelig klaffet det med vær/forhold, helgefri og makker slik at isklatreutstyret kunne få seg en skikkelig luftetur. Erik hadde til alt overmål fikset overnatting i lånt hytte på Oppdal slik at vi kunne ta en litt lengre tur søndag. Erik var ivrig på Tøftfossen så det passet bra med tidlig start søndag.

Lørdag fikk vi selskap av Øistein som ble plukket opp på Oppdal (tidlig start fra Kr.sund..!). Erik hadde prøvd seg 3 (!) ganger på Kongsvollfossen uten å toppe ut så det ble dagens mål.

Vi var første bil på parkeringa ved Fammaholet selv om Nitimen hadde kommet i gang på radioen. Det var kraftig vind nede ved E6 men vi fordelte utstyret og kom oss avgårde. I dag valgte vi å følge småskogen opp til der fossen reiser seg. Hvis ikke alle er komfortable med å gå nedre del uten tau tar det veldig lang tid å gå fossen fra bunnen. Her oppe var forøvrig vinden fraværende så kraftig vind nede ved bilen skyldes nok en trakteformasjonseffekt med kald luft fra Dovreplatået nedover Drivdalen.

Erik og Øistein tok hver sin lengde i variabel og relativt tynn is (rød-diederet til venstre var isfritt). Vi fikk ganske raskt selskap av to karer som kom fra Oslo for å klatre is i helgen. På tredje lengde ble det tett med folk og tau i noen passasjer. Jeg hadde også gitt Erik litt uklar beskrivelse noe som endte med stand litt for tidlig i forhold til topplengden. Jeg tok derfor en kort fjerdelengde opp til platået under topplengden. Det vil si platået som normalt er her oppe. Nå var det så lite is at det var mer som en skråning.

I løpet av fjerdelengden var begge taulagene passert av en soloklatrer som hadde fulgt isen fra bånn. Jeg har møtt på soloklatrere oppe i Kongsvollfossen før men de andre ble nok en smule overrasket.. Han brukte forøvrig tau over kanten helt i toppen.

Det var bare ett alternativ for å komme seg til topps (ingen is til venstre) så da tok vi oss en matbit mens det andre taulaget klatret opp. Avtalen var at jeg skulle ta ansvaret for denne lengden siden det er crux'et på ruta. Taulengden så imidlertid veldig overkommelig ut og dessuten har jeg ledet opp her mange ganger før, så jeg fikk overtalt Øistein til å prøve seg i den skarpe enden. Det gikk som ventet veldig greit. Vel oppe var det handshake og gratulasjoner før vi luffet nedover i ettermiddagssola. Det var lite snø også her oppe så vi beholdt stegjern på langt nedover lia.

Etter at Øistein ble satt av ved bilen sin nede i sentrum handlet Erik og meg mat før vi fant hytta, fyrte på med ved i ovnen, laget mat og sløvet i sofaen med en av Oppdals store sønner på NRK (men hvorfor prater ikke Oddemann oppdaling...?!?). Det ble tidlig kveld etter en flott dag på tur. Nye eventyr venter i morgen.