Nirvana, Snillfjord i snøstorm (17.01.2016)

Endelig lå forholdene til rette for å få klatret en av de store isklassikerene i Trondheimsområdet; Nirvana i Snillfjord. Været hadde vært ideelt i et par uker så melding om snø og sterk vind fra Yr fikk stå sin prøve. Det er mye viktigere med god oppbygging av isen i forkant enn finvær på selve turdagen i denne bransjen.

Det gikk greit å finne god parkering rett før Melvatnet. Mens vi tok en matbit og racket opp begynte det å snø. Vi fulgte en grei rute opp småkronglete skog til innsteget. Mener det tok ca 30 minutter i ganske rolig tempo.

Ved innsteget var det lett å se hvorfor dette er en klassiker. Her snakker vi vertikal klatring i 3-4 taulengder i flotte omgivelser (basehopperene har utsprang rett til høyre for toppen av isen).

Vi satset på rask og effektiv klatring og la igjen sekkene ved innsteget. Jeg startet opp på høyre side av isen. Litt kryssing etterhvert for å finne egnet standplass men jeg endte med å strekke ut tauet maks og fikk en hengende standplass midt i isen.

Gareth tok neste lengde der han kryset videre over mot venstre før han vendte til høyre igjen og krysset over meg. Jeg sto utsatt til for fallende is men klarte å unngå de største isklumpene som kom susende nedover. Nå snødde det virkelig tett og vinden som var meldt kom i fullt monn. Kastevinder oppover isen gjorde det til en real naturopplevelse. Jeg rakk å bli både kald og stiv/støl etter å henge på standplass men kunne etterhvert følge på oppover.

Den siste taulengden var min og det var artig og litt uvant isklatring. Gareth hadde satt standplass inne i et slags minijuv for å slippe hengende stand og var derfor utsatt for fallende is. Jeg prøvde etter beste evne å "liste" meg oppover uten å løse ut mye is. Det ble noen bratte opptak og en del traversering rundt tynne formasjoner, men til slutt kom jeg meg over kanten og kunne labbe litt opp i bekken for å etablere solid standplass.

Gareth hadde ikke skjønt at jeg toppet ut da kommunikasjon var umulig i vindkastene. Han jublet derfor høyt da han bikket over kanten og så at vi var på toppen.

På returen gikk vi et godt stykke nordover langs kanten og inn i skogen, før vi tok et par lange rappeller ned fra solide trær. For noen år siden var det en tragisk ulykke på retur nedover her så vi beholdt stegjerna på og skjerpet konsentrasjon helt ned til innsteget. Her måtte vi grave frem sekkene fra snøen før vi kunne labbe ned til bilen.

En super foss som virkelig er verdt turen ut til Snillfjorden. I dag var den vedvarende bratt med minimale hvilepunkter underveis. Været satte bare en ekstra spiss på opplevelsen. Det er greit å få sjekket at klær, utstyr, kropp og hode fungerer under alle forhold en gang i mellom.

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei