Ormtjernkampen (15.08.2025)

Etter «tur» til Kinnkjølen oppklarning i været og det fristet med tur til Ormtjernkampen, som tidligere var egen, liten nasjonalpark men som senere har blitt slått sammen med den meget større Langsua nasjonalpark. Ville ha litt ekstra trening ved å gå de ca 5 km inn til skistafett for hovedserien opp til selve Ormtjernkampen. Stien gikk gjennom urørt gammelskog(gran) i alle stadier av vekst og nedbrytning. Lenger oppe løvskogsbelte med bjørk og også, og her et noen avblomstrete eksemplarer av skjeggklokke, som kun vokser i dette området og ellers øst i Mellom-Europa. Kraftig vind på toppen, som kunne by på fremragende utsikt.

Matpakke i le av knaus nær toppen. Her var det satt opp et skilt med advarsel om å benytte et litt mer sørvestlig løpende sti som ble beskrevet som svært bratt; både på norsk og engelsk; hovedstien ble anbefalt. Like før jeg skulle starte min nedfart passerte et tysk par med en stor hund meg og begynte å gå ned; ja nettopp stien det så tydelig ble advart mot. Litt bitt av nysgjerrighet og litt av tanken «kan de så kan jeg» startet jeg å gå ned bratteste. Etter kort tid passerte jeg det tyske paret og den store, sorte og morske hunden, de hadde satt seg ned for pause ved en lun berghammer. Jeg fortsatte midlertidig videre nedover brattestien, som et langt stykke ikke var bratt i det hele tatt, dog var det atskillig mindre velbrukt enn hovedstien hadde vært. Et godt stykke nedover stod det så et nytt advarende skilt om svært bratt sti og oppfordring om å SNU..Og snart dukket de bratte partiene opp i form av tre bratte hamre med noen meters drop; de to øverste forsynt med solid tau med knuter, den siste såpass grei at tau var unødvendig. Tror nok det kunne hatt sine utfordringer å gått ned her med stor, sort og morsk hund..