Gardevarri (13.06.2024)  

Vi, dvs Knut Sverre og jeg, hadde landet i Alta dagen før og installert oss i Langfjordbotn med det primære siktemål å bestige Øksfjordjøkelen; høyeste punkt i Finnmark fylke, men etter møte med guide Tore Karlstrøm kvelden før ble det bestemt å utsette denne turen til 14.06 pga usikre værmeldinger. Jeg så derfor en gylden mulighet til å sikre meg en annen kommunetopp i Finnmark, nemlig Gardevarri i Måsøy kommune. Til min udelte glede sa Knut Sverre ja til å bli med på turen, enda han hadde vært på Gardevarri noen år tidligere! Fra gråvær i Langfjordbotn kjørte vi nordøstover på E6 mot stadig penere vær; slett ingen straff å kjøre gjennom Vest-Finnmark i slikt forsommervær! Ved Olderfjord svingte vi av E6 mot Havøysund og gjennom Russelvdalen hvor vi parkerte i veikant nær Russelvdalen parkering Her gikk et firhjulingspor oppover lia, og en lokal resident vi spurte kunne fortelle at sporet gikk så å si helt opp til toppen av Gardevarri!

Relativt lettgått på bra opptørket jord, og passerte skoggrensen på ca 200 moh. Like over her ble vi oppmerksom på en eiendommelig utseende fugl med skrik som kunne minne litt om tjeld og med en lang halestjert. Knut har senere undersøk med ornitologisk kyndige, og det er høyst sannsynlig fjelljo vi har observert.
Vi forlot etter hvert firhjulingsporet som syntes å dreie for mye mot vest og siktet på en varde som viste seg å være Gardevarnjunni Vest. Like før denne niste i le av skjermende bergnabb.
Vel oppe på Gardevarnjunni S kunne vi se at det fortsatt var et bra stykke igjen til høyeste punkt i Måsøy. Delvis via snøfelt og delvis via ikke altfor tunggått steinete terreng kunne vi snart spasere opp på Gardevarri.
Noe disig, men vi kunne se Norges 4. lengste fjord Porsangerfjorden i øst og fjernere avrundete topper på Svarholthalvøya; sikkert også landets nordligste kommunetopp Savzavarri, som vi besøkte for knapt 2 år siden.
Relativt kort opphold på toppen hvoretter vi vendte nesen nedover/sydover igjen, for en del i en litt mer vestlig kurs enn vi hadde hatt på oppturen. Sol størstedelen av turen og passelig vind, mao perfekt turvær. Vi hilste igjen på fjelljoen like før vi passerte bjørkeskogbeltet og kom ned til bilen, hvor det var helt OK å skifte til tørre sokker og sko. Etter OK middag på Skaidi kjørte vi tilbake til Langfjordbotn og møte med guider Tore og Vegard, samt Anne og Morten; tur til Øksfjordjøkelen neste dag spikret.
TUSEN TAKK til Knut Sverre for hyggelig turfølge og for å umake seg å gå denne turen for annen gang sammen med meg, det satte jeg stor pris på!