Tur til k-topper Evenes og gml Skånland (52/100) i maksvær (19.08.2023)  

Etter overnatting ved Tjeldsundbrua og uventet og desto triveligere treff og påfølgende kaffedrøs med Inger Lise og Otto var Knut Sverre og jeg i dag klar for ny langtur. I dag var ambisjonen å bestige Litletinden og Skittendalstinden; kommunetopper i hhv Evenes og gml Skånland og nye Tjeldsund kommuner; en lang tur med mange høydemeter. Gode værmeldinger, særlig etter kl 12. Parkering ved Renskvanto p-plass litt over kl 0800, og på god sti snart med bratt stigning gjennom granskog de første par hundre høydemeterne. Slakere fra ca 300 moh på fortsatt god sti til Renskvanto, hvor det var mulighet for påfyll av vann. Fortsatt tåkeskyer i høyden, inkl over dagens første mål Litletinden.

Fra Renskvanto på mer utydelig sti, som vi etter hvert mistet/forlot; i mer og mer steinur oppover, og etter en stund var vi oppe på østsiden av Litletind-ryggen, som vi videre fulgte i nordlig retning, i mer og mer goldt og uryddig terreng med store blokker, kløfter og et par snøfelt. Tydelig at det ikke er veldig lenge siden her har ligget evig snø/is. Straks mer lettgått da vi entret opp på ryggen av Litletinden et bra stykke nordvest for denne og videre lettgått på bred fin rygg sørøstover til toppen.
Lettere og lettere skydekke, men fortsatt hang tåkeskyene igjen i sørvest, mens klarværet syntes mer og mer å komme fra nordøstlig kant. Glimtvis en spektakulær utsikt sørvestover i retning Lofoten.
Niste i le av lun hammer på ryggen etter at toppen var registrert. God utsikt mot Skittendalstinden, og som tidligere bestigere har bemerket; sørvestflanken av Skittendalstinden så tilnærmet ubestigelig ut fra avstand! For øvrig må det bemerkes at Skittendalstinden er et vakkert fjell, med vekslende hvite og brune horisontale band i fjellsiden.
Fulgte ryggen et stykke før greit ned i steinete moreneterreng ned mot laveste punkt mellom Litletinden og Skittendalstinden på litt under 800moh før grei oppstigning i retning sørvestflanken av Skittendalstinden på en forsenkning nærmest som en vei i terrenget.
Etter hvert som vi nærmet oss Skittendalstinden, observerte vi det andre bestigere har skrevet om, oppstigningen så slett ikke vanskelig og langt fra umulig ut! I Starten noe ur, lenger oppe et ganske bra tråkk i mer løsmasse enn ur, som var godt vardet og som på genialt vis slynget seg oppover sørvestflanken; relativt bratt men ikke styggbratt og ikke hverken luftig eller eksponert.
Mao en rett så trivelig oppgang dette, noe en nå strålende sol fra nesten skyfri himmel bidro til. Snart var vi oppe på den brede toppryggen og kunne ikke lenge etter spasere bort til toppvarden. Selv om et kjølig drag fra nordøstlig kant var det fin temperatur selv her oppe. Utsikten var bare helt fantastisk, og euforien måtte hos minst en av turfølget holdes i tømme. I vest Lofotens spektakulære tinderekke langt i det fjerne og kort oppsummert spisse flotte fjell 360 grader rundt. Bildene gir bare en blass kopi av hvordan dette rundskuet opplevdes!
Vi tok en lang pause på toppen med nytt påfyll av mat og drikke og mulighet til bare å befeste inntrykkene på netthinnen og hjernebarken. Det var rett og slett vanskelig å rive seg løs og begi seg på nedtur, selv satt jeg på den forjettede topp til ca kl 1730 før jeg fulgte Knuts eksempel som hadde startet nedturen noe før.
På vei ned mot laveste punkt mellom Skittendalstinden og Litletinden ville vi unngå å gå altfor mange høydemeter oppover ved å holde mer mot venstre(øst) og fulgte først Solveig og senere hovedsakelig Vemund sine spor. Uansett ble dette en langdryg affære med omgåelse av svapartier og dype til dels snøfylte kløfter med bratte sider som både måtte omgåes og klyves.

Omsider var vi inne på oppsporet i etter hvert mer lettgått terreng, men fortsatt med et godt stykke igjen til vi var nede ved bilen. Hodelykt måtte på siste stykket gjennom den bratte granskogen før vi var nede ved bilen. Med et par minutters margin rakk vi å hive innpå litt pølsemat på Circle K ved Evenes før siste mulighet for varmmat var gått ut på tiden. Tusen takk til Knut Sverre for enda en uforglemmelig tur til et flott og vilt fjellområde! Du har en stamina og stå-på-vilje som det bare er å ta av seg hatten for!