Bratt og kronglete kremtur til Memaurtinden (04.07.2023)  

Hadde lest Vemund og Solveig sine turrapporter før jeg på en god værmelding bestemte meg på å forsøke bestigning av Memaurtinden, kommunetopp i Gildeskål.

Kjøring fra Saltstraumen samme morgen, ankomst ved Breivika etter drøy halvtimes kjøring. Så til min overraskelse at det var arbeide på gang hvor vei opp til skytebane og Memaurtinden parkering var beskrevet i tidligere rapporter. Adgang Forbudt-skilt var også satt opp. Jeg la nå likevel i vei etter å ha parkert i liten lomme ved riksveien, og så snart at det var anlagt bred anleggsvei langt oppover Breivikdalen. Jeg kom i snakk med et par av maskinkjørerne som var i gang med gravearbeide hva de holdt på med og de kunne fortelle at det var vannkraftutbygging de holdt på med ("men det fær no til utlainnet uansætt"). Karene var hyggelige nok og sa jeg kunne bare fortsette oppover veien, som viste seg å gå opp til vel 200 moh til et flatere parti av Breiviksdalen før siste bratte flanken før dalen ender i en botn med Breiviksdalsvatnet innerst i botnen. Fra enden av veien på ca 250 moh holdt jeg på høyre/sørlige side av Breiviksdalselven, som var stri og vannrik og ikke syntes å la seg krysse uten hasardiøs vading. Svak sti/tråkk langs elven på den flatere delen, tråkket forsvant deretter. Videre oppover langs elvens høyre side støtte jeg på meget storsteinet ur(steiner på 2-4 meter)

Det ble møysommelig klyving der de fleste preposisjoner var aktuelle, trange passasjer, klyving, opp/ned, over, under, til siden, rundt, tilbake... Mao ganske tidkrevende, men omsider var jeg ferdig med uren og snart oppe i botn med Breivikdalsvatnet. Også innslag av kampesteiner langs vestbredden av det lille Breivikdalsvatnet.
Så var det den omtalte brattura opp til Hattvatnan som stod for tur. Holdt til høyre i starten der det var noen vegetasjonsrenner jeg kunne følge, før det ble bare stein. Ura opplevdes ikke veldig løs, men forsiktighet var selvsagt på sin plass. Krysset et par korte snøfelter der jeg fikk sparket trinn. Brattere og smalere siste del men uten at det var vanskelig å finne farbare passasjer, mest begrensende var muligens min "motorkraft". Uansett tørre forhold og vil jeg tro vesentlig lettere opp uren nå enn da Solveig gikk sin tur med fuktig mose og lav på steiner og skumle gjennomtråkk på råtten snø.
Vel oppe ved Nedre Hattvatnet ble jeg møtt av en "eksplosjon" av sol og varme. Tok en lengre pause her med inntak av mat og rikelig drikke, forsøk på soltørking av dyvåt t-skjorte og skifte til shorts. Videre relativt lettgått langs nordsiden av Hattvatnan dels på sva dels på snøfelter, lenger oppe sammenhengende snø til foten av "fortoppen" som utgjør sørlige ende på ryggen/eggen som løper nordover mot Memaurtinden. Trivelig og relativt lettgått opp hit og fortsatt trivelig i bratten opp til starten av eggen, med relativt lettgått ur ispedt rene "steinbed" av vakre fjellblomster.
Vel oppe på eggen satte jeg fra meg stavene(de hadde i det hele tatt vært mer i veien enn til nytte hittil selv om greie å ha på snøen) Et par smale punkt på eggen i starten, senere videt den seg ut.
Siste stykket før topplatået bratt med lett ikke særlig luftig klyving på skråhyller med gode tak 10-15 høydemeter eller så. Deretter var det bare å spasere opp til den høyeste av de to varden og nyte en helt fantastisk utsikt.
Ned igjen omtrent samme vei til Hattvatnan, videre ned ura med tungen bent i munnen

Vel forbi det flatere partiet ved Breivikdalsvatnet vurderte jeg å ta ned på nordsiden an Breiviksdakselven(lett å krysse akkurat der den starter fallet utforbi bratten, se punkt der mitt nedspor såvidt går over elven), men kom så på at jeg ville kunne komme til å få vansker med å komme på "rett" side av elven. Holdt derfor også nå på sørsiden av elven men nærmere denne
og det gikk litt bedre enn oppturen, men fortsatt milevidt fra Karl Johan standard. Nede på flatene igjen samme tråkk jeg hadde mistet på veien opp og nå var det ikke langt til jeg kunne følge anleggsveien ned til bilen. Alt i alt ble det en strålende tur men altså litt mye "mikk-makk" i partiet nedenfor Breivikdalsvatnet. En mulig bedre løsning her kan være å krysse hengebro langt nede i dalen over til nordside av elven og så kryyse tilbake til høyre/sørside på krysningspunktet akkurat der elven knekker utfor bratten vest for Breivikdalsvatnet(men da mister man fordelen av å gå på anleggsveien..) Beste løsning i forhold til brattpartiet mellom ca 250 moh og ca 380 moh er nok å benytte nordlige(venstre) side av elven, og krysse elven fra høyre til venstre når vannføringen er lav nok til å tillate dette.