Lurfjelltinden i perfekt sommervær (17.06.2023)  

Etter en hviledag for å restituere støle ben etter lang tur og mange høydemeter til Suliskongen var Knut Sverre og jeg klar for ny kommunetopptur. I dag var planen Lurfjelltinden som er høyest i Bodø. I strålende sol og sommertemperatur var vi klar for avgang fra Svartvassætra parkering et kvarter over ni. Vi hadde satset på å droppe skiene, noe som skulle vise seg å være et helt riktig valg. I småkupert terreng på godt merket sti skiltet Lurfjellhytta nådde vi etter en drøy km bandet mellom Mangevassfjellet og høyde 705 sørvest herfor. Her kunne vi se at det langt på vei var snøbart frem til foten av fjellet. Herfra kunne vi også for første gang se de alpine Børvasstindane, som vi skulle komme til å ha som blikkfang mange timer fremover.

Fra bandet/skaret en del ned etter hvert til kryssing av bro over Skorrigorrivatnet så slakt oppover og krysning av elveløp over tilsynelatende nyoppført demning. Videre studerte vi hvordan vi greiest skulle komme oss opp på nordryggen av Lurfjellmassivet, men fant etter litt diskusjon frem og tilbake å følge en rygg like vest for tjern 602 moh til et tilsynelatende mindre bratt parti relativt langt nordvest på ryggen. Matpause i sommer og sol før vi tok fatt på de bratte høydemeterne opp på nordvestryggen.
Videre bratt men uproblematisk opp på nordvestryggen, snart i bratt snøfelt uten at stegjern var nødvendig. Med stigende høyde bedre og bedre utsikt, og med mer og mer av Børvasstindane ruvende nordvest for oss, sammen med det strålende været, var det vanskelig å undertrykke euforien. Hvilken dag og FOR en natur! Bildene sitter fortsatt på netthinnen, og her på Peakbook!

Vel oppe på ryggen lettgått flatt parti før siste par hundre høydemeter dels på snø dels i ur til Lurfjelltinden. Like før toppen hyggelig prat med ung mann med hund, som bl.a. kunne bekrefte vår antagelse om at den spisse markerte toppen i vestlig retning var Memaurtinden.

Vel oppe på det relativt flate topplatået kunne vi konstatere at varden ikke lå på høyeste punkt. Vi beundret utsikten og skrev oss inn(sammen med mannen og hunden) som de første (i alle fall signerende..) besøkende på Lurfjelltinden i 2023.
Vel nede på det flate partiet ny matpause og forsøk på tørking av sokker og sko.
Greit videre nedover, eneste potensielt hasardiøse(trodde jeg) var kryssing av isen på tjernet 602, som Knut tok regien på og tydeligvis var trygg på; det gikk helt uproblematisk!
Videre tilbake til bilen etter en ubeskrivelig vakker sommerdag og flott fjelltur. Nord-Norge leverer varene til de grader, særlig i slikt vær. There aint no cure...(but to travel and be there..)!
Tusen takk til Knut for enda en fantastisk tur