Etter lang kjøring(var for ubesluttsom til å rekke høvelig ferge Halhjem-Våge) var jeg fremme ved Skaret p-plass med sikte på bestigning av Opptur-toppen Hovlandsnuten, og muligens Etlådnefjellet hvis OK snøforhold. Fin brei sti/steinsatt traktorveg opp til Vasstøltjørna, og på sørlige bredd av denne tok stien (tildels meget) bratt opp i retning Hovlandsnuten. Mer og mer snøfelter jo lenger jeg kom oppover, tydeligvis som første turgåer denne fine vårdagen, men solen hadde i liten grad gjort sin virkning i nordvesthellingen og snøkvaliteten var fast og fin og følgelig relativt lettgått. Flott utsikt og kun en svak bris og matpakke(atskillige timer etter frokost) ble inntatt under en varmende vårsol
I likhet med stien opp til Hovlandsnuten rødmerking i retning Etlådnefjellet og selv om litt mer snø denne veien relativt lettgått på fortsatt fast snø uten særlige gjennomslag. Etlådnefjellet med sin mobilmast kan neppe kalles en drømmetopp, men greit nok å ha tatt denne i samme slengen. Som andre bestigere av denne toppen med det merksnodige navnet(noen som vet hva det betyr?) valgte jeg å ta meg ned alternativ nordlig rute for deretter å svinge i østlig retning mot Vasstøltjørna igjen. Meget enkelt i starten på faste men ikke harde snøfelt, men lenger nede kom jeg i brattere terreng med snøfylte kløfter og heng; hadde nok holdt litt for langt mot høyre (øst) enn hva jeg hadde tenkt.
Lokaliserte snart en bratt snøflanke hvor det var ferske spor hvor en hjort hadde gått opp, og tenkte at kunne den, så kan jeg...30-40 meter av denne snøflanken var temmelig bratt og selv om myk snø var jeg uten både staver og brodder og ville nødig ha noen utglidning rutsjende ned mot oppstikkende kampesteiner i snøen lenger nede, så på dette partiet gikk jeg baklengs ned sparkende trinn inntil brattheten avtok såpass at jeg kunne snu meg rettvendt igjen.
Litt rufsete terreng lenger nede også med lett klyving ned en avsats et sted, inntil jeg kom inn på opptråkket sti. Resten var enkel parademarsj tilbake til bilen etter en tur med litt mer småutfordringer enn jeg hadde sett for meg. Videre til Salsborg.
User comments