Veslebotnskarvet - med tusen fluer (19.07.2022)

Av en eller annen grunn hadde det aldri blitt noen bestigning av Veslebotnskarvet som ligger ikke så verst tilgjengelig fra hytten. Dog drøy kjøring på grusvei til Sørre Smådalen og enden av Smådalsveien ved Øynannstølen hvor Bente lastet meg av og selv dro på tur til Hallingsteinen. På lettgått og godt merket sti i vestsørvestlig retning til barbent vading av Smådøla og like etter Hydøla(med sko på; gikk noenlunde greit) Etter kryssingen av Smådøla slutt på sti, og videre bushing gjennom frodig høgstaudeskog, over myrer og videre skog; sistnevnte med bra bestander av søterot; en nordøstlig forekomst av denne arten som har en hovedsakelig sørvestlig utbredelse i Norge.

Høyere oppe; rett mot Veslebotnskarvet, utbredte vierbelter som jeg for en stor del omgikk på høyre(nordlige) side.

Sverm av fluer som hadde fulgt meg fra myrområdene, eller var det slik at stadig nye angrep meg etter hvert som jeg avanserte oppover? Niste på stein på ca 1400 moh med surregjengen stadig omkring meg, noe som inspirerte meg til å gjøre litt pseudoscience for å finne ut av dette. Slo i hjel alle fluene og det ble slutt på surret! Hypotese 1 styrket: Plageåndene må ha fulgt med meg fra lavere strøk!
Godt og varmt og passet på å både drikke og fylle på vannflaske i bekk fra høytliggende snøleie. Steinørken siste 300 høydemeter, bratt siste stykket. Dessverre nokså disig på toppen, slik at antatt storveis utsikt ikke kom til sin rett.
Ned igjen fulgte jeg et stykke et bekkefar hvorpå jeg forsøkte å sikte meg inn på en trase med minst mulig vierkratt og bjørkeskog, uten å lykkes helt. Og nede forbi skoggrensen og særlig over myrene slo fluene til igjen; nå var det snakk om svermer på mange hundre! Her var det 10 og ikke 2 fluer i en smekk, og ved bare å gripe opp i skyen over meg lå det 6-8 døde og halvdøde fluer igjen i hånden. Hvilken lykke at det ikke var snakk om stikkende insekter; uansett utrolig enerverende! Vadingen over Hydøla og Smådøla gikk følgelig "fort og gæli"; med sko på, og da jeg ankom Bente og bilen til avtalt tidspunkt var jeg fortsatt såpass "surrete" at jeg gjorde et eller annet feil med lagringen av GPS-tracket; jeg har ikke blitt hentet med helikopter!