Drøy tur til Lysekammen - Forsand (og nye Sandnes) kommune (19.08.2021)  

Etter prima overnatting på nyrestaurerte DNT Lysefjorden Turisthytte (med hotellpriser..) var jeg spent på dagens planlagte tur til Lysekammen. Mest fordi værmeldingene ikke var særlig gode, var særlig spent på om det ble tåke.
Dette ble en tur ikke helt fri for små og ikke fullt så små; forviklinger...
Været så faktisk lovende ut, med sprekker i de drivende skyene fra nordvest. Kjørte inn på anleggsveien med sikte på turstart fra Tangastølen som Bakken59hadde hatt som startpunkt da hun og Tom var der i 2020. Illevarslende skilt med varsel om blindvei og dårlig veistandard etc i starten på anleggsveien, og like forbi Auklend meget mer tydelig språkbruk; her fikk man ikke kjøre videre! Auda; flere km og flere hundre høydemeter ekstra(men jeg kjenner noen som jeg bestemt tror hadde kjørt videre, navn ikke nevnt :)) Vel vel, tok fram sykkelen og begynte å tråkke meg oppover, helt til jeg kom på at det jo var en ganske lang tunnel (900m) lenger framme, hadde den belysning mon tro? Det hadde i hvert fall ikke jeg på sykkelen min. Så for meg marerittaktig opplevelse i bekmørk trang tunnel; nei dette våget jeg ikke!

© Stig Guntveit

Jeg hadde akkurat syklet forbi et turskilt som viste vei mot Nilsebu. Ikke visste jeg hvor Nilsebu var, men kunne denne stien lede meg forbi de bratte svaene og gjelet under tunnelløpet i retning Tangastølen?
Jeg la fra meg sykkelen og begynte bratt oppstigning på nesten fullstendig gjengrodd sti, med utvilsom "fordums storhet". Frasett gjengroingen var denne nemlig godt tilrettelagt med oppmuringer og lengre strekk med vaier som sikring over potensielt glatte svapartier, og snart ankom jeg en solid trebro som førte meg over til venstre side av elven og om ikke lenge var jeg oppe i anleggsveien forbi øvre tunnelmunning.
Videre trasking langs veien til jeg var på høyde med Tangastølen. Enkel kryssing av elven over til Tangastølen. Fant snart et tråkk litt nord for de to stølshusene som syntes å gå i en gammel kjerre/skogsvei bratt oppover, men snart sluttet denne brått og videre på svakt tråkk som snart forsvant det også.
Var litt uoppmerksom ift Kristin og Toms track, for snart var jeg for langt til venstre(nord). Forsøkte å krysse over på deres spor, men måtte da ned en bratt flanke/hammer, der 3-4 meter medførte noe eksponert klyving på grensen til klatring før jeg var nede på nytt svakt tråkk, og på sporet igjen.
Videre i østgående dalføre/gjel som snart delte seg i to, der det var det høyre av disse som gjaldt (det venstre viste seg å være det trange bekkegjelet der jeg måtte snu på returen). På det høyeste her kunne jeg se Lysekammen med varden i det fjerne for første gang.
Via tildels trangt bekkegjel med et par steder på grensen til (ikke eksponert) klyving ned til en botn med gressletter, tjern og en elv; trolig samme idylliske sted som Kristin beskriver i sin turrapport. Fint sted for inntak av dagens første niste.
Videre i nordøstlig retning over stort sett lettgåtte svapartier til Lysekammen. Det var overskyet og kald vind fra nordvestlig kant, men best av alt; sikten var prima og det var ikke tendens til tåke!
Stor staselig varde på toppen, måtte også bort å sjekke to andre potensielle toppkandidater; de så ut til å være et par meter lavere enn toppunktet ved varden, selv om høyden på GPS varierte i vindkastene, men; "you never know these days!"...
Ny niste på sva i le av vinden et stykke under toppen. Holdt en litt nordligere kurs ned igjen, som var noe enklere enn oppturen. Siktet meg inn på et gjel parallelt litt nord for bekkegjelet jeg hadde holdt ned til "gresslandet", noe som ville gi mindre tap av høydemeter; satset på å svinge meg inn på oppsporet etterthvert.
Et langt stykke greit å følge parallelldalen/gjelet jeg hadde fulgt opp, tok sikre på et annet bekkegjel for å komme meg ned på oppsporet. Men nei; i dette trange gjelet møtte jeg en 2-3 meter terskel/drop med steile kanter på begge sider. Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle foreta meg flere halvhasardiøse klyvestunts denne dagen, og måtte derfor klatre opp på den bratte ryggen som skilte meg fra gjelet jeg hadde gått opp tidligere på dagen og kom meg etter litt ned på oppsporet. Når jeg ser på tracket i retrospekt kunne jeg bare ha fortsatt litt til høyre for der jeg måtte snu i det trange bekkegjelet og høyst trolig ha spart både tid og distanse, men det var lettere å se etterpå enn da jeg trasket rundt der oppe. Nesten enda brattere og ikke minst mye utidig vegetasjon(bregner!) ned til Tangastølen enn traseen jeg hadde hatt opp. Fra Tangastølen og ned til bilen ren transportetappe.

Etter hva jeg har forstått av tidligere turrapporter er det ingen enkel rute til Lysekammen, og med dagens tillegg i både distanse(minst 6 km ekstra) og høydemeter kan jeg definitivt skrive under på det samme. Men bevares; en fin tur i storslått og vill vestlandsnatur ble det, og som de to foregående dagene tok jeg for meg av fjellets delikatesser; molter/krekling og blåbær gikk ned på høykant!