Kalas-tur til Kvitanosi (17.04.2021)  

Var straks med på notene da Ivar sms'te om tur til Kvitanosi. Også Bjarte og Ivars gode venn Nils ville være med på tur! Ankom Gullbrå i strålende sol og et par minusgrader. Atskillige biler var allerede parkert på en relativt romslig p-plass i et gardstun et par hundre meter før enden av veien helt øverst på Gullbrå, hvor Ivar og Nils allerede hadde ankommet. Ved utpakking av utstyr viste det seg at Bjarte hadde glemt skifeller, til alt hell fikk han låne et par av noen hyggelig turgåere som stod parkert like ved siden av oss! Spente på oss skiene like ved bilen og etter et par hundre meter lokaliserte vi Ivar og Nils. Mye skispor oppover de bratte bjørkeliene, så det var bare å følge på.

Nokså lite snø til å være i disse trakter, påfyllet for litt siden var velkomment!

Mange andre glade skiløpere på vei oppover; mange med norske flagg på sekken; det viste seg at disse var med på en 50-årsfeiring som skulle finne sted ja; på toppen av Kvitanosi!

Tørrere snø et stykke oppe, og nå tendens til klabbing av feller, men uten at det ble uoverstigelige vansker av dette. Slakere stigning i østflanken av Kjerringanosi, deretter svingte sporet eller rettere sagt sporene litt mot høyre til et dalsøkk vest for Kyrafjellet og Skjurrusti, hvis rygg jeg har fulgt på tidligere turer ti Kvitanosi. Utvilsomt et fornuftig rutevalg, for nede i dalsøkket her lå snøen fin og pudderaktig; forholdene for nedrennet lå mao an til å bli riktig så bra!
Seig stigning siste stykket til toppen, med en kald bris i mot.

Da vi ankom vest for den markerte toppknausen var her allerede stelt i stand til 50-årsdag, med synging av bursdagssang, flaggborg og mange feirende gjester. På toppen ble vi tilbudt deilige lefser; av 50-årsjubilanten selv, som slett ikke hadde noe i mot å bli foreviget på Peakbook!
Flott utsikt fra toppen, dessverre klarte jeg ikke å holde mine forsikringer til Ivar om at han kunne se Storen og Sentraltind fra toppen; en disig østhorisont forhindret dette i dag. Men eller kunne vi se både Folgefonni, Rosendalsalper, Hardangerjøkulen, Fresvikbreen og langt bak i nord også Jostedalsbreen mm.
Vi skled ned litt sørvest for toppen hvor vi fant litt le for sørøstbrisen og bedre forhold for inntak av turmat. Ved graving av levegg hørte vi drønn i snøen og registrerte påfallende svakt snølag oppå underliggende knallharde gamle lag; forhold til stede for flakskred i brattere terreng; med andre ord!

Etter lefser, brownies og mer prosaisk medbrakt niste var i klare for nedkjøringen, som ble en nytelse med nær topp kvalitet pudder, i alle fall de øverste 2-300 høydemetrene. Vi riktig koste oss nedover, og hadde også herlig nedkjøring siste stykket ned mot Gullbrå, selv om varmegradene hadde gjort snøen litt tyngre her.
Tusen takk til Bjarte, Ivar og Nils for supert turfølge; og med maksvær, puddersnø og attpåtil "nestendeltagelse" i høythengende 50-årsfeiring kan det ikke bli annet enn et soleklart terningkast seks! Ser fram til snarlige nye vårskiturer!