Gilafjellet med Monica og Helge (01.04.2021)

Fine værmeldinger og ikke veldig mye vind meldt; i alle fall ikke før tidlig ettermiddag, gjorde at denne skjærtorsdagen var prikket ut for tur til Gilafjellet. Det hadde vært veldig mildt med mye vind i noen dager og jeg var spent på hvordan føreforholdene var opp i høyden. Ringte Helge for mulig turfølge, men han og Monica hadde allerede startet på tur; mot Gilafjellet! Og jeg kunne henge meg på som tredje hjul på vogna! Etter hektisk pakking la jeg i vei, og peilet meg inn omtrent hvor de to foran meg hadde sendt melding om hvor kursen var lagt. Føret var knallhardt og følgelig lettgått oppover. Like før vestenden av Høljesyndin; som ligger like nord for der stigningen opp nordflanken av Gilafjellet for alvor begynner, kom jeg over 2 brede tydelig ferske skispor som så vidt viste i den harde snøen, og fulgte disse videre; først gjennom stedvis tett bjørkeskog før det bar bratt oppover forbi skoggrensen, et par steder såpass bratt at mine feller, i motsetning til de to som hadde gått foran, glapp grepet og jeg måtte krysse oppover. Det hadde til nå vært lite vind i bjørkeskogen, og etter hvert godt og varmt, og svetten drev. Idet verste bratten ble litt mindre bratt, kunne jeg se to skiløpere et stykke foran meg, og etter veiving med skistaver forstod jeg at dette måtte være Monica og Helge, og vel oppe på det brede flate partiet nord/nordøst for Geiteknappen nådde jeg igjen våre to gode hyttenaboer, som hadde slakket av på tempoet. Vi fulgte dette brede flate partiet slakt oppover i sørøstlig retning til vi krysset over en liten rygg og kom over i en nordøstvendt forsenkning/dal som i sørvestlig retning førte opp til bandet mellom Geiteknappen og selve Gilafjellet 1582. Overraskende nok hadde det samlet seg noe fokksnø i dette dalsøkket, noe som lovet bra for nedfarten! Like før bandet et par smått illevarslende drønn i snøen, men satset på at helningen i nevnte dalsøkk, som Helge hadde estimert til vel 20 gr, gjorde at skredfaren var akseptabelt lav. Videre i sørøstlig retning mot Gilafjellet 1582; bra snødekke her oppe hvor det ofte er veldig steinete og avblåst, og ikke så ille med skavler heller. Helge tok en liten avstikker mot Kruk.

Niste i le av varden, men sur; og økende vind, gjorde at toppen ikke var noe blivende sted i dag, og med valne fingre etter å ha tatt av feller satte vi kursen nedover.

Og nedfarten den ble godt over forventning; først utsøkte svinger på forutsigbar fokksnø ned nevnte dalsøkk før vi svingte mot nordvest bortover samme brede hyllesystem vi hadde fulgt oppover. Litt småskavlete her; lenger nede igjen slett og forutsigbar men knallhard snø og ypperlige nedfartsforhold. Djerv kjøring av mine to turvenner gjennom bjørkeskogen med meg halsende etter; virkelig to sprekinger både oppover og nedover dette!
Kraftig vind av kulings styrke rett i mot da vi kom ut av skogen ved Langehovd-krysset, og i alle fall jeg måtte slite meg mot vinden tom for krefter og væske(?) over siste flaten før tyngdekraften gjorde siste siste stykket litt lettere. Tusen takk til Monica og Helge for super tur og ditto turfølge! V