Høgafjellet, høyest på Osterøy (13.02.2021)  

Har lenge tenkt på en skitur til Høgafjellet som er høyeste punkt på innlandsøyen Osterøy, og i dag var meldingene perfekte; lite vind og full sol, selv om tosifrete kuldegrader så ut til å være normalen de siste par ukene på Vestlandet. Imidlertid blåste det mer enn friskt da jeg krysset Osterøybroen, men håpet det var snakk om "kulderas" ut Sørfjorden, som ikke er helt uvanlig ved østavind i kuldeperioder om vinteren. Ved ankomst Blomdalsleitet parkering også noe bevegelse i tretoppene. Lite snø, men skispor allerede fra start. Valgte å ta av meg skiene de første 50 høydemetrene eller så, til snødekket var litt tykkere. Likevel noe "småkrøkkete" oppover skogen, til alt hell viste tydelige skispor veien oppover, helt mot toppen skulle det vise seg. Bratt kneik før jeg kom opp på et flatere parti på drøyt 400 moh. Småkupert nordover her til ny "kneik" opp mot Melkinghaugen.

Videre nordøstover ganske "uryddig" terreng med stadige rygger og knauser som måtte forseres og rundes; her var det slett ikke "den rette linje" som gjaldt. Glad for skispor her, ellers hadde en del tid gått med til å finne beste trase. Nydelig vær, og slettes ikke kaldt, og både lue og hansker kunne pakkes ned for en god stund. Om været var bra, kunne ikke det samme sies om føret; det var generelt lite snø, og jo høyere jeg kom jo mer skavlete og hard ble snøen; det kom definitivt ikke til å bli noen "silkenedfart", det var sikkert. For en stakket stund optimisme da jeg så en varde ikke så langt unna, men dette viste seg å være Setnipa , og jeg hadde fortsatt et par kilometer igjen; attpåtil en del høydemeter ned før siste stigningen norøstover mot toppen, bl.a. et kort bratt parti hvor jeg tok av meg skiene og tråkket spor i den hardpakkete snøen. Like til venstre for denne bratte oppgangen hadde det gått et mindre flakskred, men følte meg relativt trygg ved å følge gamle spor opp den korte bratte passasjen. Ikke lenge etter kunne jeg se den riktige varden på Høgafjellet, hvor fem karer allerede hadde kommet opp; de hadde gått opp via Hesjedalen og disponerte de to bilene som stod parkert da jeg ankom Blomdalsleitet.
Kun en lett østlig bris her oppe på toppen av Osterøy, og ikke behov for ekstra påkledning. Beundret utsikten før feller ble pakket i sekken og jeg startet forsiktig nedkjøring på et forskrekkelig "vaskebrettføre". Måtte konsultere GPS-sporet for å treffe riktig på den omtalte bratte kneiken. Like nedenfor her; like ved stedet for det nevnte flakskredet; traff jeg to lokalkjente karer på vei oppover som jeg hadde en kort hyggelig prat med før jeg forsøkte å finne de minst "humpete" partiene videre nedover.

Fra ca 550 moh ble det noe "snillere" føre og jeg kunne søke ut i noe som var mer pudder enn vaskebrett; atskillig hyggelige aktivitet dette enn lenger oppe. Siste stykket nedover skogen ble det både slalåm og kulekjøring; etterhvert en mer varmeproduserende aktivitet enn hva jeg hadde hatt oppover, men jeg kom meg helskinnet ned og da jeg måtte spenne av med skiene var jeg bare et lite stykke fra bilen. Selv i 8 blå var jeg gjennomsvett da jeg satte meg inn i bilen og fylte begjærlig på med vann og resten av matpakken. Neste oppdrag; kjøp av morsdagsoppmerksomhet, ble også vel brakt i havn før jeg kunne kjøre hjemover "inn i solnedgangen". En flott tur med trekk for et i overkant utfordrende føre!