Dag 5 av Knut Sverre og min tur til Midt-Norge, hvor vi uten unntak hadde hatt strålende sommervær. Vi hadde kjørt fra Namsos etter bestigning av Reinsjøfjellet tidligere på dagen til Lonin camping i Roan kvelden før og hadde innlosjert oss i praktisk og romslig campinghytte, med sikte på lang tur til kommunetopper i Roan og Åfjord i dag, med antatt solid antall høydemeter foran oss. Dagen opprant som blåkopi av de foregående dagene; strålende sol og fin sommertemperatur. Vi kjørte i Knuts bil via Lonelvdalen bomveg til stor P-plass ved Inner Vargfossnessan naturreservat.
God merket sti over et høydedrag i sørkant av Sørliklumpen før det bar nedover med kryssing av bro over Kjølåkerbekken, som var moden for rehabilitering; her lå også materialer klart for dette.
Videre østover/oppover sør for Storheitjønnin før det lenger fremme igjen gikk markert nedover inkl kryssing av bekk like ved nordenden av Skurvvatnet. Etter dette oppover moreneflanke videre østover, og snart fikk vi endelig synskontakt med Dåapma. Gradvis nærmet vi oss fra nordvest i slakt og relativt lettgått fjellterreng. Ganske flatt toppområde, hvor det var satt opp reinsgjerder.
Lettgått på store snøfelt nedover i østflanken av Dåapma med kurs mot Finnvollheia.
Vi tok sikte på å følge store snøfelter som fortsatt lå i østhellingen av Dåapma og det gikk greit å komme ned til krysningspunkt av elv på laveste punkt litt nord for den rette linje mellom Dåapma og Finnvollheia(som ville ha medført ytterligere tap av høydemeter og trolig atskillig mer "bushing" om i valgte strakeste vei. På andre siden etter bekkekrysning fikk vi øye på blåmerket sti som syntes å komme nordfra, oppover en delvis skogkledd morenerygg som vi valgte å følge i sørøstlig retning, en del opp og ned, inntil vi mistet stien og gikk på GPS-kurs oppover nordvestryggen mot Finnvollheia. Været var vedvarende fint og varmt, med en svalende bris, altså optimalt turvær.
Fjellpryd, som det var relativt mye av på flere av toppene i Trøndelag, typisk på steinete underlag og skrinn grus særlig nær toppene.
Omsider fikk vi øyensyn med varden og kunne fornøyd registrere dagens andre kommunetopp Finnvollheia. Liten rast ved varden før vi begav oss på den lange tilbaketuren. Klarte for en stor del å følge blåmerket sti ned til laveste punkt mellom Finnvollheia og Dåapma, slik at våre nedspor anbefales for evt andre bestigere av Finnvolheia fra nordvestsiden.
Mye snøtråkking også på returen opp nord for Dåapma.
Så tok vi fatt på de knappe 200 høydemetrene opp til nordskulderen av Dåapma, som gikk bedre enn fryktet, og snart var vi inne på merket sti og oppsporet nordvest for Dåpama.
En observant Knut Sverre la merke til denne like nordvest for Dåapma; uventet å finne bekkeblom/soleiehov i høyfjellsterreng!
Noe skyer inn fra vest og klart kjøligere luft på slutten, hvor vi mellom Skurvvatnet og Storheitjønnen passerte en område med rustfarget fjell vel forenlig med olivin, og med funn av plantene grønnburkne og fjelltjæreblom, som er karakteristisk for denne typen baserikt fjell.
Etter mer enn 10 timer totalt på tur ankom vi bilen, noe i alle fall mine ben var godt fornøyd med. Tusen takk til Knut Sverre for en strålende langtur på Fosen og som alltid meget trivelig turfølge fem dager på rad i et aldeles fantastisk sommervær!
Kommentarer