Kaktjernsberget i Grue kommune - siste K-topp i Hedmark (28.05.2020)

Etter besøk til Elgklinten tidligere på dagen kjøring via Namnå og på bomveg inn til Rotnesjøen nord parkering. Drøy kjøretur inn hit. Tok sykkelen fatt, og begynte den lange stigningen østover mot Kaktjernsberget. Veigrusen var stedvis løs og myk noe som gjorde syklingen tyngre enn den hadde trengt å være. I tillegg fikk jeg problemer med setestanga, som stadig ville skli ned i rammen til en setehøyde uforenlig med min kroppslengde. Tetningsskruen hadde rustet fast og jeg hadde verken olje eller verktøy med, og jeg måtte til med diverse improvisasjoner for å sikre korrekt setehøyde: forsøkte først å stikke tynne selje/bjørkekvisten mellom setestammen og rammen, med betinget suksess. Til slutt forsøkte jeg, av alle ting; frø fra grankongler. Disse har en smal og kvass buet ende som jeg klarte å stikke ned mellom seteroten og rammen som en kile, og dette funket; setet satt nå som støpt når jeg klemte til med strammehendelen, og problemet var løst. McGyver lenge leve! Omsider var jeg oppe på høyde med Kaktjernsberget. En tørr "gate"(mulig gammel kjerrevei) førte meg tørrskodd over myrområdet sør for veien, og greit stiløst gjennom til dels tett skog til Kaktjernsberget, hvor en stor stein nok var høyste punktet. Et delvis istykkerrevet norsk flagg på bakken like ved steinen bekreftet at her hadde nok noen en gang forsøkt å markere Grues høyeste punkt.

Ned igjen samme vei, i alle hovedsak gjorde tyngdekraften jobben. Enkelt, men ikke helt ubesværlig; de to vel månedsgamle bruddene i 11. og 12. brystvirvel kjentes godt i humper og ujevnheter på veien ned.

Kaktjernsberget var min 22. av i alt 22 kommunetopper i (gamle) Hedmark fylke, et fylke jeg har lært å kjenne som utrolig variert og spennende: Her er totusenmeterstopper, fire 1000pf-topper, og i tillegg mange andre flotte fjell med vidstrakt utsikt, i tillegg til mer trauste skogstopper. Mine vestnorske fordommer om et fylke stort sett bestående av monoton barskog har fått seg et grundig og varig skudd for baugen; her er trivelige bygder og noen av Norges beste jordbruksland, flere av kongerikets største (og flotteste) innsjøer i tillegg til mer bortgjemte innsjøer med strender som konkurrerer godt med mer eksotiske sydligere sådanne; og så Elven da, som renner gjennom fylket fra sine kilder i Aursunden sør i Trøndelag og tømmer seg i havet i Fredrikstad.
Favorittopp: Mange flotte kandidater å velge mellom, men jeg synes Midtre Sølen fortjener øverste trinn på pallen; med sin ruvende isolerte beliggenhet og uovertrufne utsikt; virkelig en av kongerikets kremtopper.
Takk for mange flotte turopplevelser Hedmark!