Etter tur til Blåfjellet, kommunetopp i Naustdal i går, hadde jeg sett meg ut Hornindalsrokken som dagens mål. Jeg hadde imidlertid blitt noe betenkt av snømengdene på Blåfjellet; hvordan stod det til på et fjell som var mer enn hundre meter høyere? Etter overnatting på Grodås kjørte jeg til den vakre brua ved parkeringen for Hornindalsrokken; og jo, det var en del snø, trolig hardfrosset etter tining dagen før og en kjølig natt. Jeg droppet derfor en solotur; uten medbragte hverken stegjern, staver eller isøks, med utsikt til snø og is på en bratt og alpin topp og kjørte heller vestover mot Måløy, der det definitivt ikke kunne være snø..Og ved parkering ved idrettsplass Vågsøy Sør var her strålende sol og 14C. I tillegg var her "kjåka fullt" med biler og folk, tydeligvis foregikk det et idrettsarrangement for barn på stadion her, og det var med nød og neppe jeg fant plass. Fulgte bra merket sti; først på vei, deretter gjennom et sitkagranfelt før bratt oppover sørøstvendt ur, hvoretter det et stykke ble litt slakere. Shorts og T-skjorte viste seg å være ganske hendig valg av turbekledning; det var virekelig et blaff av sommer denne flotte dagen. Mange, både store og små, på tur mot et tydeligvis populært turmål. Bratt siste stykket opp, i hvert fall føltes det slik for en kropp som ikke var i toppslag. Fabelaktig utsikt fra denne kystnære toppen, som etter navnet å dømme har vært med i leidangen med vetebrenning av bål for varsling av krig og ufred lenge før moderne media gjorde sin entre..
I nord dominerte Stadlandet med Selje, der vi hadde seilt rundt for ganske nøyaktig 10 år siden og blitt overrasket av et plutselig uvær der det gikk fra svartestille til liten kuling på 10 minutter
I nordøst alpine topper på Sunnmøre og i østlig retning var Gjegnen ikke til å ta feil av. Noe nærmere og i mer sørøstlig retnig Hornelen og Svartevassegga, som hadde imponert med sin kneisende stupbratte østflanke da jeg hadde kjørt utover fra Nordfjordeid
Nydelig søndag i Måløy. Hornelen/Svartevassegga oppe senter.
I sør stakk enda flere kjente profiler opp over horisonten; Kinn med Kinnaklova og Store Batalden er ikke til å ta feil om dersom du en gang har sett dem tidligere. Ned samme vei, lett ruslende; flott å kikke ned på Måløy også, som badet seg i solskinn og solrefleks"glitter" fra Nordfjorden. Da jeg kom ned i den bratte ura, ble jeg oppmerksom på en ung kvinne som stod i ro og trampet hardt på en stein, og ante straks problemet; hun hadde sett to hoggormer like ved stien med et par meters mellomrom, de må trolig ha blitt lokket opp av ura av den uventete sommervarmen; påfallende at de ikke hadde flyktet unna, så mange turgåere som hadde passert opp og ned her i formiddagstimene, trolig var de noe desorienterte og sløve. Damen ble såpass stresset av dette at hun valgte å avbryte turen og snu; jeg for min del fikk øket visuelt fokus ned og fram, kledd i shorts og lave sko som jeg var.
En halvveis plan om å bestige Hanekammen rant litt ut i sanden da jeg hverken klarte å lokalisere noen sti, og også innså at tiden hadde gått og at en tur opp hit ville ha medført en rimelig sen hjemkomst. Så jeg satte meg i bilen og startet på en ustresset hjemreise etter to flotte turdager, enn så lenge i Sogn og Fjordane Fylke.
Kommentarer