Drømmepåsken bare fortsetter, og fortsetter... Lei av å gå langrennsturer og ville ha en topptur, og Gilafjellet er da naturlig og nært..På tunge oppoverski fulgte jeg oppkjørt skiløype mellom Gaukelie/Tunemyrane og Nørdre Syndin i knappe 6 km, og på høyeste punkt like før man renner ned gjennom bjørkeskogen til sørvestenden av Nørdre Syndin tok jeg av slakt oppover nord/nordøstryggen av Gilafjellet, etterhvert brattere og noe siksak til jeg via en nordøstvendt dalformasjon kom opp på laveste punkt mellom Geiteknappen og selve Gilafjellet."Redselsfullt" føre med knallhard snø vekslende med gjennombrudsskare og skareskavler, men samtidig lettgått oppover. Mange som hadde tatt turen oppover etter antall spor å dømme. Mens det hadde vært godt og varmt i stigningene oppover på tross av en liten bris fra sørlig kant, var det behov for å pakke seg inn i alt medbrakt tøy på toppen. Nisten ble inntatt i halvveis ly mellom noen steiner, rimelig alene det drøye kvarteret jeg tilbrakte på toppen.
Mot Gjendealpene, med umiskjennelige Mesmogtind og Langedalstind sentralt
Litt spent på hvordan nedkjøringen kom til å bli, men jeg hadde glemt hvilke ski jeg hadde dradd med meg opp på toppen; K2 Wayback telemarkski er "kongeski" på så å si allslags føre, og nedfarten ble faktisk en uventet hyggelig "opptur". Særlig i bunnen av den lange nordøstvendte dalformasjonen øverst oppe var snøforholdene ikke så verst og her ble det mulig å sette noen gode svinger. Også resten av nedkjøringen gikk relativt raskt og greit, og så var det bare å stake de siste knappe 6 kilometrene på litt trå slushsnø tilbake. Begynner å få sansen for Gilafjellet, gitt..
User comments