Grovabreen; hverken bre-lett eller bre-mykt (07.04.2019)

Strålende værmeldinger denne helgen bare MÅTTE benyttes til annet enn hagearbeide og annet som kan gjøres andre tider på året. Heldigvis hadde Trond straks respondert positivt på mine sonderinger om turfølge, og etter, ja; hagearbeid halve lørdagen kjørte jeg på nord til innlosjering på Thon Hotel på Skei, med ambisjon om bestigning av Grovabreen, høyest i Førde kommune neste dag. Var litt usikker på værforholdene; det var meldt klarvær, men vind 8-9 sekundmeter og 4-5 minusgrader på breen gjorde at vi så for oss en "sammenbitt" tur med høy polstringsfaktor, og sekken ble fylt godt opp med diverse vinterbekledning. Trond ankom Skei presis kl 0900 neste dag som avtalt. Trær og grener rusket godt på seg her nede, og da vi ankom første P-plass rett før Svorheim blåste det rett så surt. Heldigvis oppdaget Trond at vi kunne/burde kjøre lenger, og på (hard; enn så lenge..)snødekket vei kjørte vi videre til Støylsbakken parkering. Her var det mye lunere, og motet steg atskillige hakk idet vi spente på oss skiene; begge med Helge Ingstad kortfelleski, med håp om å unngå enhver type havari. Vi krysset elven på bro rett forbi Dvergsdalsstøylen og gikk på hard og fast snø oppover Fagredalen på høyre side av elven, til vi svingte mot venstre rett over demningen på Salsmyrane. Videre i bjørkeskog i retning Støylsnova. I sørhellingene her nesten sjokkerende lite snø, bare et par snøtunger var mulige å følge til siste småbratte stykket før Støylsnova.

Til vår positive overraskelse var vinden slett ikke så ille her oppe; definitivt ikke 8-9 sekundmeter. Like forbi Støylsnova tok vi oss en velfortjent matbit bak en stein. Videre oppover Salsegga hardt og skavlete, og det ble atskillige glipptak med våre kortfeller. Likevel avanserte vi greit i retning den eneste farbare oppgangen mot nordvesthellingen på Grovabreen som nærmet seg sakte men sikkert, men først et par kneiker og en markert venstresving og litt opp og ned på Salsegga. Hele veien så vi skispor, trolig fra dagen før; i dag så vi ingen andre på eller nær breen.
Bratt og småslitsomt med vaskebrettsnø vekslende med isskare siste stigningen før det ble markert slakkere og vi skjønte at vi hadde startet på selve Grovabreen
Oppe på breen ble alt enklere, og våre kortfelleski kom nå til sin rett. Vi fulgte sporene som tydeligvis førte opp til Grovabreen Nordvest, og med bare en lett bris i ryggen var det bare herlig å gå her oppe. Vel oppe på denne sekundærkulen svingte vi så ca 90 mot venstre det siste smådryge stykket mot Grovabreen 1633, men fortsatt definitivt ingen lidelse å gå her oppe på flatbreen, euforien lå rett under overflaten og boblet.
Storslått utsikt selv om litt disig særlig i vest og sør.
Høyeste punkt(i hvert fall denne vinteren) lå knappe hundre meter nord for Peakbooktoppen, noe som var enkelt å fastslå da toppene i nord nesten ikke var synlige fra Peakbooktoppen, mens man på høyeste punkt hadde samtlige fjell 360gr rundt i omtrent samme i forhold til breflaten.
I øst kunne vi se Hurrungane, fra en forøvrig uvant vinkel, Lodalskåpa lenger nordøst tittet ut og inn av et tynt skylag, oo i nord og nordvest lå kjempene på rekke og rad. I det fjerne dro vi kjensel på flere kjente fjell på Sunnmøre. På vei ned fra høyste breakulen valgte vi den "energiøkonomisk" enkleste ruten, nå med vind skrått i mot, men ikke nevneverdig sjenerende kraftig.

Ned igjen var det lett å ta av bortoverskiene i de bratteste og mest føremessig "uryddige" partiene, her vare det bare å la eventuell prestise fare og unngå beinbrudd og det som verre var. Litt moro i sørvestflanken av Salsegga, helt til snøen ble FOR myk... Lenger nede drittføre igjen, med bristende skare og stadig veksling i snøbeskaffenhet. Vi fikk i det hele tatt uvanlig lite gratis på nedkjøringen under de rådende forholdene, noe som trekker litt ned på en ellers storslagen tur. Siste utfordringen var snøen på veien første stykket ned fra Støylsbakken parkering som nå hadde en helt annen konsistens enn om morgenen, men med tungen bent i munnen gikk det heldigvis bra. Tusen takk til Trond for hyggelig turfølge til en flott kommunetopp i Sogn og Fjordane!