Høyest i Akershus fylke (12.04.2018)  

Fortsatt strålende vårdag etter avstikker til Jevnaker; Fjellsjøkampen i Hurdal var og ble dog hovedmålet i dag. Hadde på forhånd lest Vidar Furuseths turbeskrivelse med start fra Damtjennbekken og ville forsøke denne varianten. Kjørte oppover på isdekke i delvis oppløsning til Damtjennbekken parkering, som var en overraskende stor p-plass. Varmt i været, og fryktet råtten snø. Drev og funderte på hva slags ski jeg skulle velge da en bil parkerte ved siden av meg. Den hyggelige mannen som skulle på langrennstur med hunden sin, kunne fortelle at det hadde vært kjørt maskinkjørte spor helt til Fjellsjøkampen store deler av vinteren. Valget falt på fjellski, som skulle vise seg å bli et fornuftig valg slik turen kom til å forløpe. På universalklister bra gli i de nokså slake stigningene de første par kilometrene. Etterhvert som jeg vant høyde og kom inn i skyggepartier ble snøen utrolig nok såpass tørr og finkornet at jeg begynte å klabbe, men det løste seg heldigvis opp da jeg kom ut i solen igjen. Løypen var definitivt ikke lagt i luftlinje, og kjentmannen på p-plassen hadde da også "advart" meg om at det var 10 km frem til dagens mål; en vei. Midtveis et relativt flatt part forbi noen småtjern, skispor som jeg hadde fulgt forsvant i en annen retning, men kunne følge delvis nedsnødde maskinkjørte spor videre uten veldig mye ekstra besvær. Noen ferske trugespor gikk også, for et stykke, samme vei som jeg skulle. Ved ankomst Abbortjern var det slutt på maskinkjørte spor, i alle fall var jeg usikker på om jeg skulle velge vestenfor eller østenfor Abbortjern. Valgte det siste, da dette ville gi slakkest stigning de siste tre kilometrene opp mot Fjellsjøkampen som nå lå sørøst for meg. Dette var et heldig valg, for jeg kom etter en drøy halvkilometer inn på spor som mer og mer tydelig ledet helt opp til Fjellsjøkampen. [image:Uncas_20180417_5ad64a52893d6.jpg|Utsiktstårnet på Fjellsjøkampen|large|center]]Måtte selvsagt opp i det ruvende utsiktstårnet, som kunne by på en gedigen utsikt i alle retninger, hvis detaljer en flott sikteskive i messing kunne fortelle mer om.

Av en eller annen grunn markerte ikke Peakbookappen toppunktet, så trolig derfor tidspunkt for toppbestigning er identisk med starttidspunktet for turen. Ned igjen samme vei, og de tre første kilometrene gikk, relativt sett; styggfort. Videre i egne spor i nydelig, småkupert åpent skogsterreng før de siste 3-4 kilometrene igjen ga tilbake valuta i form av flott nedrenn med klart bedre enn på forhånd fryktet skiføre. Selv om turen ble meget lengre enn sommerruten til Fjellsjøkampen fra Gjødningssetra, ble det alt i alt en flott tur som kan være et meget bra alternativ på vinterstid.