Gilafjellet (30.03.2018)

Minst en real topptur måtte vi få til denne drømmepåsken. Gilafjellet lå beleilig til uten behov for firhjulig transportetappe; datter og svigersønn som ble med på turen hadde i tillegg heller ikke vært på Gilafjellet tidligere.

Vi fulgte maskinkjørt skiløype sørøstover til høyeste punkt mellom Helin og Nørdre Syndin hvor vi fulgte rygg i mer sørlig retning oppover nordøstflanken av Gilafjellet. Feller på med en gang, da skismurningen ikke klarte å forhindre bakglatte ski utenfor løypen. Fant skispor å gå etter. Løssnø; nesten pudder til å begynne med, men vi skulle ikke langt opp i lia før det begynte å bli hardt og skavlete. Passerte to markerte skar, det siste førte oss opp øst for Geiteknappen til platået nord for høyeste punkt på Gilafjellet. Svært avblåst øverst, og følgelig spissrotgang mellom oppstikkende stein og ur til varden. Mens vi knapt hadde sett folk på veien opp, var det 6-8 stykker på og omkring toppvarden, de fleste syntes å ha kommet opp fra egnen vest for Midtre Syndin. En lett bris fra sørvest gjorde anslåtte 10-15 kuldegrader enda kaldere.

Flott utsikt, meget bedre enn de par gangene før jeg har vært på toppen. Kjørte et lite stykke ned til et mindre vindutsatt parti hvor kjærkommen niste ble inntatt.
Utfordrende føre nedover, og mens mine to turledsagere hadde måttet vente på meg på veien opp, var rollene nå omsnudd. Vi kom oss da til slutt velberget ned frasett to skikkelige fall, til all lykke i løssnøen i nedre deler av traseen, før de siste fem kilometrene tilbake i skiløypen, heldigvis netto nedoverbakke..