Skogsøytua etter stormen - med Knut Sverre og Helge (09.12.2017)

Det hadde vært full storm mellom sørvest og nordvest to dager før, og sterk kuling fra nordvest siden, så vi(Knut Sverre, Helge og jeg) hadde håp om å bivåne et mektig skuespill med frådende gigantbølger som knustes mot klippene vest og nordvest for Skogsøytua. På bra(i meste laget?) tilrettelagt sti sørvestover mot Skogsøytua. En røff haglbyge ca ti minutter etter start forble heldigvis dagens beholdning av nedbør. Like etter kunne vi se havørn seile majestetisk på nordvestkulingen(vi hadde hele 5 møter med havørn på bilturen til og fra, og fotturen ut til Skogsøytua!) En knapp halvkilometer før Skogsøytua vek vi av fra stien og gikk ned i klippene. Dessverre var sjøene langt fra så store og tunge som vi hadde håpet, mest trolig fordi vindretningen hadde vært vel mye på nord og litt for lite på nordvest(vest og nordvest kraftig vind gir de største bølgene her ute) Likevel var det et spektakulært syn der vi beveget oss sørvestover i god avstand til sjøene, med store skumdotter som ble ført med vinden opp over klipper og knauser, og bølger som brøt i kaskader av skumsprøyt, med en helt karakteristisk flaskegrønn farge akkurat idet bølgekammene brøt, og som en etterhvert fin lav desembersol fikk fint frem. Flere av de fine klyvepassasjene, hyllene og kløftene som er morsomme å gå i finvær, var umulige å forsere under dagens forhold.

Etterhvert beveget vi oss sørvest mot Nordre Skogsholet, som er et "gjel" med mellom 30-40 meter høye vegger som stuper loddrett ned i det frådende havet. Deretter gikk vi ut på pynten sør for Nordre Skogsholet, hvor det står en minneplate over de 3 arkitektstudentene som på tragisk vis omkom da de ble tatt av mektige bølger for vel 20 år siden. Vi kløv et lite stykke ned på vestspissen , hvor det er en grei nedgang til Nordre Skogsholet og fant en fin standplass for å bivåne skuespillet som utspant seg tyve meter under oss, der en undervannsterskel fikk de mektige bølgene til plutselig å bryte like ved innløpet til Nordre Skogsholet. Noen tur ned i Skogsholet under dagens forhold var komplett umulig og fullstendig utilrådelig og hadde utvilsomt ført til en sikker og rask død. Et par av oss forsøkte noen klatretak i det faste og fine rød-oransje fjellet på vei opp fra "standplass"; moro! Vi beveget oss deretter nordøstover mot Skogsøytua før vi tok en sydlig sløyfe av stien tilbake til bilen etter en frisk tur, der været etterhvert hadde blitt bedre og bedre og den lave desembersolen på de frådende hvite brenningene hadde skapt et helt spesielt lys.

Takk til Knut og Helge for hyggelig turfølge til storhavets "forgård"!