Snønipa i strålende, skarpt vårvær (07.05.2017)  

Både Ivar og jeg kjente i bena tur med mange høydemeter til Kvitegga dagen før, og hadde egentlig revurdert planer om bestigning av Snønipa til fordel for Grovabreen, som ville innebære litt færre høydemeter. Frokosten på Sandane hadde imidlertid trolig gjort godt, for underveis kjørende sørøstover i hver vår bil ringer Ivar og spør om ikke vi skal ta Snønipa likevel, "den er jo fin"..Jeg var ikke sen å be og snart var vi på vei inn Stardalen; for mitt vedkommende for første gang. Jeg ble overrasket over hvor mye jordbruksland det var her inne under de mektige breene, og hvor langt innover dalen strakte seg. Vi kjørte opp bomveien fra Høyset, og parkerte hvor snøen stanset all videre firehjuls transport. Mange biler stod allerede parkert, tydeligvis andre med samme turmål som oss..

Veien videre var til alt hell sammenhengende snødekket og vi la i vei - i rolig tempo. Ved passering Haugastøylen så vi tydelige, ferske skispor videre oppover Haugadalen; og et stykke forbi Haugastøylen, idet vi fikk øye på Haugabreen for første gang; kunne vi se et større turfølge midt i brefallet på Haugabreen langt der framme.
På grunn av sporene var det lettgått, og en tidvis råsete bris fra breen gjorde temperaturen relativt behagelig. Storslått og vilt terreng, med tallrike skred i fjellsidene på begge sider!

Vel oppe på Haugabreen var sporene lagt midt i brefallet, kun et nokså smalt parti var sprekkfritt; med snøfylte sprekker tett innpå på begge sider. Vel forbi sprekkområdet opp på et flatere parti av Haugabreen, og nå var vi i nærkontakt med det store turfølget, de var akkurat i ferd med å bryte opp trolig etter en pause.

Vi stanset for matpause samme sted, ikke nok med at vi utnyttet sporene til gruppen; vi slo oss også freidig ned på tillaget lunsj"benk" i snøen..Nevnte turfølge svingte av vestover bratt opp på breen, og snart var de ute av syne. Vi hadde nå sett Snønipa en liten stund, og det så ikke hverken høyt eller langt ut; men hvilket bedrag, skulle det vise seg...
Etter velsmakende matpakke fortatte vi, selvsagt i samme spor som dem foran, bratt oppover breen i vestlig retning sørøst og etterhvert sør for Snønipa, i typiske bretopografi; avsats etter avsats nesten i det undelige; en drøy stigning ble det. Langt om lenge hadde vi uhindret sikt mot siste bakken før toppen; drøy denne også. Idet vi var ca 50 høydemeter fra toppen kom så turfølget som hadde gått foran kjørende ned fra toppen, de fleste av den tydelig dugende nedoverskiløpere. Det hadde siste par timene vært en kald vind opp mot frisk bris, så vi var godt påkledd da vi endelig bikket kanten til topplatået, bare for å oppdage at her oppe var det nesten vindstille! Vi satte oss i le av utsiktsvarden i vest, og her var det så behagelig at vi ble sittende i en hel time!
Snønipa var enda mer ruvende enn jeg hadde forestilt meg, og utsikten var formidabel, i dag særlig flott i sørlig retning der det var nærmest skyfritt, mens det i nord og nordøst var mer skyer.

I østlig retning kunne vi meget tydelig se den spise profilen av Lodalskåpa, og også Skagastølsryggen og Tverrådalskyrkja viste frem umiskjennlige profiler i det fjerne. I sørvest var bl.a Blægja og Kvamshesten tydelige, og enda fjernere mente vi å kunne se Lifjell i Hyllestad.

Ned igjen var det bukbart føre rett under toppen, men flankenvidere ned til Haugabreen ble tiltagende hard med gjennomslagsskare, slik at denne delen av nedkjøringen ble relativt krevende. Jeg for min del villle for alt i verden unngå fall, med brukket langfinger på 4. uken, som allerede hadde fått mer en det som godt er av juling, og var nok ekstra forsiktig av denne grunn. Derfor får denne fantastiske turen ikke topp terningkast. Fra og med Haugabreen ble imidlertid snøen vesentlig bedre, med slushkvalitet, og nå kunne vi endelig slå oss løs og nyte mange hardt opparbeidete høydemetre med et herlig nedrenn!

Ved Høyset skiltes våre veier, Ivar skulle tilbake til jobbuke, mens jeg skulle begynne min lenge etterlengtete ferieuke med ett fokus: Fjell! Tusen takk til Ivar som tok sin 10. tur til Snønipa og med dette lot meg få oppleve denne perlen i Nordfjord!!