Stegjerntur til Gullfjelltoppen (11.02.2017)

Heldigvis fortsatte finværet også lørdag, og Bente var straks med på notene da jeg foreslo tur. Opprinnelig hadde vi tenkt Høgafjellet på Osterøy, men heldigvis sjekket vi denne på Ut.no på vei og fant ut at vi, med våre sene start, neppe ville klare denne turen på en fortsatt kort februardag. Ombestemte oss derfor og valgte; heldigvis, Gullfjellet i stedet. Parkering ved Hardangerveien ved Gullbotn, fulgte stier i retning botnen før bratteste stigningen (som også heter Gullbotn). Svært lite snø i lavereliggende høyder, desto mere is, og størstedelen av stien opp mot skikjelken rett før brattstigningen starter, var en veritabel ishålke. Ved skikjelken tok vi på stegjern, og fulgte mer eller mindre sammenhengende harde snøfelten oppover, i flere hundre bratte høydemeter oppover. I de bratteste partiene var stegjern klart å foretrekke fremfor brodder, og det føltes trygt og godt med "spikerfeste"

Været var strålende, med lite vind, og solen varmet godt trass i flere kuldegrader. I motsetning til flere tidligere bestigninger av Bergens kommunetopp, var utsikten helt strålende, med fabelaktig utsikt over størstedelen av Hordalandskysten og i sørøst Folgefonna og kjente Kvinnheradprofiler. Ca rett nord er jeg nokså sikker på at vi kunne skimte den kjente langstrakte profilen av Blægja i det fjerne, med Kvamshesten til høyre! Bergens kommunetopp i finvær er sant å si virkelig en kremtopp; med bratt atkomst(fra øst), høy primærfaktor, og fabelaktig utsikt!
En liten bris gjorde det kjølig på toppen, men på vestsiden av varden såpass ly at vi kunne innta matpakken i nydelig solskinn. Vi hadde toppen for oss selv denne ettermiddagen, men hadde møtt flere turgåere på vei ned da vi var på vei opp.

På vei ned var stegjernene minst like nyttige på vei opp, inkl på de frosne bekkene i de slakere partiene i Gulllbotn. Hjernen ble nesten "forvirret" av å kunne forsere vanligvis superglatte og potensielt beinbrekkende knallharde isflater uten å måtte innta sedvanlig forsiktighet!