Januartur til Tveitakvitingen i skarpt vintervær (22.01.2012)

Ivar var straks positiv da jeg ymtet frempå med skitur til Tveitakvitingen denne flotte søndagen i slutten av januar, liksom "kremtoppen" for oss rundt Bergen, hvor vi begge hadde vært mange ganger tidligere, men aldri(?) så tidlig på året som dette. Nydelig føre da vi startet nede ved riksveien, med drøye 1000 høydemeter foran oss på tunge nedoverski; som vanlig. Føret var supert, og vi gledet oss allerede til nedturen

Turen har noen solide kneiker, etter jevn stigning kommer den første opp til Såta, og like etter denne samme bratthet oppover Stoveveggen. Nødvendig stopp for niste og drikke før Stoveveggen; lunt og fint her, men vi kjente godt at det var atskillige blågrader i luften

Drøy stigning, til alt hell i oppgåtte spor, opp til "Lille Kvitingen", før man må renne ned surt opparbeidete høydemeter til Middagsdalen(Noen har trodd at det selges både det ene og det andre her, og har blitt sørgelig skuffet; men det er en annen historie..)

Siste drøye 300 høydemetrene til toppplatået visste vi fra mange tidligere turer er et slit, særlig med feller, så også i dag, men som oftest hjelper det å være i balanse med både pust og væskeinntak.

Skikkelig kaldt på topen, noe en liten bris også bidro til, og dunjakker kom på, og jammen klarte ikke Ivar å trylle fram et par varmeposer som var kjærkomne å ha ned i hanskene. Nedturen ble svært så trivelig i alt pudderet, i slike stunder er man glade for å ha slitt på tunge telemarkski til topps!