Tur hvor datacrash dessverre har gjort at alle bilder er tapt, i likhet med andre turer 2005-2006 :-/
Etter et par dager stein og gravearbeide på hytta i heller tvilsomt vær hadde Yr.no meldt en bedring i været. Jeg satte meg i bilen i retning Rondane, og tok inn på Rondvassbu. Været var fint da jeg etter tidlig frokost som førstemann dro avgårde mot Vinjeronden. Av toppene i Rondane hadde jeg kun vært på Storronden tidligere og hadde rikelig å ta av. Formen var bra etter flere toppturer denne sommeren og jeg var snart på Vinjeronden og ikke lenge etter på selve dronningen i dette fjellmassivet, Rondslottet. Snillere terreng her enn mange steder i Jotunheimen, tydeligvis. Snart var jeg på vei nedover til neste topp, LANGT ned måtte jeg før jeg kunne begynne å vinne høydemeter igjen. Kanskje ikke det sammen tempoet oppover mot Høgronden, hvor jeg gikk med solen og været i ryggen. Snart var jeg på toppen hvor jeg fant et følge som hadde kommet fra nord. Da jeg skulle nyte utsikten og ta toppbilde, så jeg at himmelen i sør siste timen hadde blitt blygrå, og snart falt de første dråpene. Jeg la raskt i vei ned ryggen vestover mot Midtronden. Etter bare noen minutter kjente jeg plutselig at håret reiste seg på hodet,-her var fare på ferde! Jeg kom meg umiddelbart sør for høyeste eggen og la meg under en steinhelle ca 40 cm bred. Like etter kom lynet og et skarpt smell kloss etter, lynet hadde slått ned like i nærheten, trolig på ryggen hvor jeg nettopp hadde gått! Det begynte å hagle; tett, og lenge, og jeg ble raskt våt på venstre tredel av kroppen som ikke lå i ly under steinhellen. Jeg ble liggende slik i nesten en time før jeg igjen våget meg videre nedover vestryggen. Nesten nede på laveste punktet mot Midtrondene skjedde det igjen, håret stod rett til værs. Samme manøver som sist, heldigvis var ikke lynnedslaget like nærme denne gangen. Igjen ble jeg liggende nesten en time før jeg gikk videre mot Midtrond-toppene og tilslutt Digerronden, mens været gradvis klarnet opp. De siste 400 høydemetrene over høydedraget på vestsiden av Rondvatnet var tunge, og det begynte å skumre før jeg var tilbake ved Rondvassbu.
User comments