Til Storaksla i Isfjorden (28.12.2024)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg var litt i tvil om hva slags fjell jeg skulle velge å bestige denne dagen, for det var lite snø og antagelig dårlig skiføre de fleste steder her omkring. Jeg tok en titt på lista Romsdal ≥ 100m pf, og valgte meg ut Storaksla i Isfjorden, som jeg ikke hadde vært på før. Jeg lurte litt på å ta turen som en trugetur, men så kom jeg til at såpass mye av snøen nok hadde regnet bort siste uka; at det ikke var noe poeng med truger, og dermed ble det til at jeg lot dem ligge igjen hjemme. Da jeg kom frem til parkeringsplassen oppe i Hellerøra [Hellerøra parkeringsplass], angret jeg litt på dette, for det lå en del snø akkurat rundt parkeringsplassen. Jeg hadde imidlertid fra avstand lagt merke til at fjellryggen opp på vestsida av Storaksla i stor grad var var; så jeg regnet med det ville gå greit å ta seg fram oppover der, hvis jeg bare kom meg gjennom skogen og myra ved foten av fjellet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Mens jeg stod på parkeringsplassen, la jeg merke til at der var en del skiløpere som kom og dro, mesteparten på langrennski. Jeg hadde ikke tenkt over det før, men det har etterhvert gått opp for meg at det om vinteren tråkkes langrennsspor fra Hellerøra opp til Kavlisetra [490 m.o.h.], og like opp til Husnebbu [680 m.o.h.]. Hadde jeg vært klar over dette, hadde selvfølgelig dette også vært en alternativ tur denne dagen: Man kunne for eksempel gått på langrennski opp til Husnebbu med et par truger faststroppet på ryggsekken, for så å fortsette på truger opp på toppen av Husnebba [808 m.o.h.], med skiene stående og vente nede ved Husnebbu (dette er et godt turtips til de som måtte ønske seg en ikke så altfor lang tur en dag med noe snø i høyden, og lite i dalførene).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Snøen viste seg å være dypest på flata akkurat rundt parkeringsplassen. I skogen var den ikke fullt så dyp, og her var det også fotspor/tråkk som man kunne følge bort til foten av vestryggen på Storaksla. Jeg støtte nokså med én gang på rødmerking, som stort sett var malt på barken på trærne (bilde #1), så det var bare å holde utkikk etter trær med rødmerking, og så navigere etter disse. Etter å ha gått kanskje 250 meter, og krysset to åpne bekkefar, kom jeg inn på stien som kommer opp fra Kavli-bygda nedenfor Hellerøra, og denne stien var en hel del bedre opptråkket, og lettere å følge enn den jeg hadde fulgt fra parkeringsplassen, så herfra ble det langt mindre behovet for å holde utkikk etter rødmerkede trær.

© Atle Solholm

Straks jeg var borte ved fjellryggen, ble terrenget som forventet mer bart, og snøen ble mindre problematisk. Innimellom angret jeg riktignok på at jeg ikke hadde tatt med truger, men mange steder var det også såpass sparsomt med snø at det ikke ville vært praktisk å ta seg fram med truger, så det hadde nok blitt mye av og på med trugene underveis om jeg hadde hatt dem med. Jeg fulgte fjellryggen oppover til jeg kom til et utsiktspunkt ca 385 m.o.h., hvor jeg tok meg tid til å knipse et par bilder (bilde #2). Jeg ser på kartet at denne knausen går under navnet Litleaksla, men primærfaktor er ikke mer enn ca. 1 meter, så man kan vel knappest regne dette som et eget fjell. Herfra og bort til foten av selve Storaksla, var det imidlertid et slags platå, hvor det hadde samlet seg en del snø (bilde #4); men her var det skare på toppen, og denne holdt stort sett vekta mi, slik at jeg kunne gå oppå snøen, men når jeg en og annen gang gikk igjennom, nådde snøen meg faktisk opp til ca. knehøyde eller vel dette.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg siktet meg inn på ei lita hytte ved andre enden av platået, og fant igjen stien og rødmerkingen bak hytta. Traséen videre oppover fjellryggen opp på Storaksla var omtrent slik det hadde vært å følge stien og fjellryggen opp på Litleaksla, bare at utsikten stadig ble bedre etterhvert som jeg kom opp i høyden (bilde ## 5 - 7). Ved ca. 600 m.o.h. flatet traséen imidlertid på nytt ut, og her lå det igjen litt mer snø enn det hadde gjort oppover ryggen. Jeg hadde sett for meg at jeg nå skulle være omtrent på toppen, men den viste seg fortsatt å være et lite stykke lengre fremme. De siste kanskje 400 metrene bort til toppunktet og postkassa gikk litt opp og ned på grunn av knauser og furer i berget, men noen minutter senere var jeg uansett opp, og kunne "hake av" også denne toppen på den nevnte lista over Romsdals-topper. Jeg hadde vært inne på tanken om å fortsette bort på Husnebba [808 m.o.h.], men vi skulle få gjester på besøk til kvelden, og da klokka allerede var mange, innså jeg at at jeg måtte velge mellom Husnebba og en klatreøkt i klatrehallen på Tindesenteret på Åndalsnes; jeg kunne ikke rekke begge deler, da ville jeg komme for sent hjem. Turen ned igjen til Hellerøra gikk stort sett langs samme trasé som turen opp. Nede i bilen hadde jeg tørre klær å hive på meg, pluss noe å spise og drikke, før jeg satte kursen for Åndalsnes og en treningsøkt ved Tindesenteret.

© Atle Solholm

© Atle Solholm