Ny tur over Romsdalshornet (13.08.2024)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg var en tur på Romsdalshornet i slutten av juli måned, og da brukte jeg litt over halvannen time opp nordveggen, og litt over halvannen time ned Hall's renne og østryggen; til sammen 3 timer og 7 minutter på hele turen. Så når jeg nå la ut på samme turen på nytt, var målet å klare turen på under halvannen time hver vei, og dermed under 3 timer totalt. Jeg parkerte øverst i Venjedalen på samme sted som jeg alltid har gjort, og fulgte samme rute som tidligere opp på fjellet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det går en sti fra parkeringsplassen i dalen forbi Hornvatnet [760 m.o.h.], og opp på ryggen mellom Romsdalshornet [1550] og Litlefjellet [780 m.o.h.]. Hadde jeg fulgt denne stien like til endes, ville jeg kommet opp på ryggen ved ca. 1150 m.o.h. For å spare tid og krefter, forlot jeg imidlertid stien ved ca. 1080 m.o.h., og skrået direkte oppover mot det skaret som kalles Gapet, og som ligger like nedenfor innsteget der man begynner å klatre når man skal opp nordveggen på Romsdalshornet (se kart med GPS-tracking).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Gapet fulgte jeg den vanlige ruta oppover. Jeg har klatret opp denne ruta 5 ganger før, så jeg begynner å kjenne traséen ganske godt. Traséen er ganske grei i starten, så fremt man vet hvor den går; men så bratner den til, og like før man når 1400 m.o.h., kommer man til et crux der klatringen er litt vrien, og samtidig såpass eksponert, at det kan oppleves ubehagelig. Første gang jeg klatret opp her, prøvde jeg meg fram ganske lenge, før jeg forserte dette punktet. Denne gangen følte jeg imidlertid at det gikk lettere en tidligere (og det følte jeg egentlig da jeg klatret opp her i juli også).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Litt etter at jeg hadde passert dette cruxet, passerte jeg en gruppe bestående av tre trad-klatrere, som på jakt etter utfordringer hadde valgt en litt brattere rute enn "standardruta" som jeg gikk (bilde #4). Det var jo fint for meg, for dermed bød det ikke på noe problem å passere dem uten å komme i konflikt med dem. Enda litt høyere oppe, passerte jeg to stykker ved et rappelfleste, som gjorde seg klare til å rappellere ned igjen. Jeg nådde toppen på tiden 1:27:34 (målt fra start). Fornøyd med denne tiden, og innstilt på å gjøre det omtrent like raskt ned igjen, tok jeg meg ikke tid til noen pause der oppe på toppen, men fortsatte over til sørsida av toppen, der man tar seg ned til skaret mellom Romsdalshornet og Lillehornet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ruta ned i det nevnte skaret er også litt eksponert enkelte steder, og sånn sett litt farlig. Klatremessig er den imidlertid ikke så krevende, det varierer mellom grad 2 og 3; med andre ord i grenselandet mellom klatring og klyving. Nede i skaret kommer man til det viktigste cruxet på vie ned denne traséen; for her må man klatre baklengs ned ei smal renne på Litlehornsida av Hall's Renne, for å komme seg ned i selve Hall's Renne. Jeg fulgt deretter Hall's Renne ned til østryggen, og fulgte så den traséen jeg alltid har fulgt fra østryggen og ned i Venjedalen. Turen nedover her byr ikke på noen veldig vanskelig klatring, det er et par steder hvor det kanskje er litt tricky, men det vanskeligste cruxet nede på 1200 meter kan man omgå ved å velge ei rute noe lengre nord; hvilket jeg også gjorde i dag. Utfordringen nedover her er med andre ord først og fremst å huske hvor traséen går, spesielt når man skal forsøke å forbedre tiden fra forrige gang man gikk her. Jeg var nede igjen ved bilen på tiden 2:58:07 målt fra start, og 1:30:36 målt fra toppen. Etter gjennomført tur, drog jeg til Tindesenteret på Åndalsnes og trente litt i klatreveggen der (bilde #10), før jeg kjørte hjemover.

© Atle Solholm