Fra Bøstølen opp på Kammen (26.07.2024)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var meldt regn på formiddagen, men oppholdsvær på ettermiddagen, så vi stod sent opp, og tok oss god tid med frokosten, min datter og jeg, før vi kjørte inn til Bøstølen, og la av sted opp på Kammen. Vi parkerte på Nedre Røsta P-plass, og gikk derfra opp på Øvre Røsta P-plass, krysset broen ved enden av parkeringsplassen, og tok til høyre rett etter broen, inn på en sti som var merket Kammen (se bilde #2). Stien var i starten både rødmerket og skiltet der det var nødvendig, men etterhvert som vi kom høyere opp, ble merkingen mer utvisket, og høyt oppe var det kun enkelte småvarder her å der som indikerte hvor stien gikk. Traséen fulgte imidlertid fjellets nordøstrygg oppover, og det var sånn sett ikke så vanskelig å finne fram.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi passerte en fjellknaus på 662 m.o.h., og en annen på 904 m.o.h. (se karet), og da vi var et eller annet sted mellom disse to knausene, hørte vi et øredøvende leven, og fikk øye på to F35 jagerfly som så ut til å komme rett mot oss. De svingte imidlertid til høyre, og fulgte dalføret mellom Kammen og Littlevasstinden i retning Pusken og Overøye. Omkring 10 minutter senere passerte de to flyene oss en gang til på samme måten (med mindre det var to andre fly), men nå var vi kommet såpass høyt opp på ryggen vi fulgte, at vi så dem ovenfra, der de fløy nede i dalen (men dessverre kom flyene begge ganger så plutselig på oss, og forsvant igjen såpass fort, at jeg aldri rakk å ta fram telefonen, som på grunn av været var godt innpakket i plastposer; og dermed fikk jeg heller ikke noen bilder av dem). Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi bedre og bedre utsikt både utover dalen, og bort på alle de andre fjelltoppene som var rundt oss. Vi kom oss opp på den knausen som i Peakbook er kalt Nordaust for Kamben, og som ligger 974 m.o.h. Fra denne er det bare 24 høydemeter ned i sadelen som skiller den fra toppryggen, men nå begynte det å regne kraftig, og tildels slik at det pisket oss i ansiktet; og turen ble mer utrivelig enn vi hadde forventet. Vi bet imidlertid tennene sammen, og fortsatte, for vi ville ikke gi oss når det var så kort igjen til toppen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det siste lille stykket opp til toppen var det enkelte steder med litt lettgradig klyving, men ikke noe som bød på større utfordringer. Det var surt og kalt da vi nådde toppen, og det ble foto med regnhettene godt påtrukket (bilde #8); og vi ble der ikke lenger enn vi var helt nødt til, men gav oss i kast med turen ned igjen med en gang. Ned igjen fulgte vi samme trasé som vi hadde fulgt oppover (bortsett fra et par steder der vi bommet på den). Da vi var kommet et stykke ned nordøstryggen, ble været bedre; og vinden som blåste ble varmere jo lengre ned vi kom. Vi var imidlertid fortsatt ganske gjennomvåte da vi kom ned igjen til bilen, og da var det godt å ha tørre klesskift liggende i baksetet og vente på oss.

© Atle Solholm

© Atle Solholm