Til Gjøafjellet og Bjørga (25.11.2023)

© Atle Solholm

Det var kommet en del snø i indre Romsdal i løpet av den siste uka, så Dag foreslo for meg av vi kunne legge ut på en Randonnee-tur. Vi kjørte inn til Åndalsnes, og videre rundt Isfjorden og opp Skorgedalen, og parkerte oppe ved Rauma Skisenter, der det er en stor parkeringsplass. Og denne dagen var det relativt lite folk i området, så det var enda mer parkeringsplass å ta av enn det har vært før om åra når jeg har vært på tur her. På parkeringsplassen møtte vi tre stykker pluss en hund, som hadde tenkt seg opp på Skarven [1048 m.o.h.] denne dagen, men vi hadde planlagt å starte skisesongen litt forsiktig, med bare å bestige to mindre topper denne første dagen. Vi var på forhånd blitt enige om å ta turen opp på Nyfjellrørin [558 m.o.h.] først, for så å ta turen oppom Gjøafjellet [517 m.o.h.] på vei tilbake. Traséen opp til Nyfjellrørin, som også kalles Bjørga, starter imidlertid ca. 400 meter lengre nede i Skorgedalen (se GPS-kart), og siden vi nå allerede var oppe ved parkeringsplassen ved skisenteret, ble det til at vi tok runden i motsatte retning, ettersom den greieste traséen opp til Gjøafjellet starter herfra.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det første stykket fulgte vi traséen som man følger når man skal opp på Skarven, der traséen snor rundt Kjerringhaugen (bilde #2). Vi tok ikke turen oppom Kjerringhaugen [386 m.o.h.], men den store hytta som ligger der oppe, er etter det jeg forstår en DNT-hytte, Skorgedalsbu, som man kan overnatte i, og bruke som utgangspunkt for turer i området. Fra skaret mellom Kjerringhaugen og Skarven går det en sti ned mot Kjerringsetra, og videre ned mot skogsveien som forbinder Skorgedalen med Torvika, og som var den skogsveien vi egentlig hadde tenkt å følge opp til dalføret mellom Nyfjellrørin og Gjøafjellet. Vi kunne saktens fulgt denne stien nedover, og på den måten kommet inn på den traséen vi egentlig hadde tenkt å følge, men her gikk det første stykket nedover, og akkurat nå var vi mer gira på å komme oss litt opp i høyden, så vi fortsatte opp den vanlige Skarven-traséen et lite stykke til.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi kom nå til en bratt bakke, der det går ei brei åpen gate gjennom skogen (bilde ## 3 & 4). Jeg vet ikke om dette bare er et hogstfelt, eller om det har vært en gammel skibakke her. Her hadde flere andre gått oppover tidligere på dagen, så her var det et godt opptråkket skispor, som gikk i sikksakk oppover bakken, og det var bare å følge dette oppover. Da vi var kommet ovenfor dette litt bratte partiet, fikk vi utsikt oppover mot Skarven og Skarvebotnen, som så ut som ei hengekøye spent opp mellom Skarven og Tverrlihaugen [588 m.o.h.] nedenfor. Snøen oppover fjellsida der så fabelaktig ut, og dyp nok til at det ikke stakk opp stein overalt; og vi observerte ikke mindre enn 4 stykk i fint driv nedover, og to stykk som var på vei opp. Vi hadde imidlertid tenkt oss bort på Gjøafjellet, så vi forlot nå Skarven-traséen, og peilet oss inn mot Gjøafjellet. Vi lot oss imidlertid lure av en den lille knausen ovenfor Løytnantstølen, og som fra den retningen vi kom i, lå foran Gjøafjellet, og illuderte å være en del av dette. Denne knausen er imidlertid bare 482 m.o.h., mens Gjøafjellet er 517 m.o.h.; og Heimste Kjerringhaugelva renner nedover i et lite dalføre mellom denne knausen og Gjøafjellet. Så dermed bar det litt nedover igjen, men ikke mer enn kanskje 35 høydemeter (se kart og GPS-tracking), før vi kunne ta fatt på det riktige Gjøafjellet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Gjøafjellet [517 m.o.h.] viste seg å flere små topper, der 3 av dem rager mellom 516 og 517 m.o.h. Kartet i Peakbook-app'en fungerte ikke helt som det skulle denne dagen, så det var vanskelig å relatere seg helt til den grønne PBE-nåla på kartet; og dermed tok vi turen oppom alle disse tre toppene, for å være helt sikre på at vi hadde vært oppom den høyeste (se GPS-tracking). Da vi var kommet til den siste av dem, som vi i ettertid kan konstantere var den høyeste (se trackingen), tok vi av fellene under skiene våre, med tanke på å renne herfra og ned mot Skarsetra i dalføret mellom Gjøafjellet og Nyfjellrørin. Dette viste seg imidlertid å være litt tidlig, for fjellsidene ned fra denne toppen var ganske bratte, og skogen var temmelig tett, så det ble til at vi med bakglatte ski i stedet tok oss tilbake til den forrige Gjøafjell-toppen (se kart), og rant ned dalføret mellom Gjøafjellet og Skardhaugen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Like før Skarsetra, dreide vi så til venstre, og krysset ryggen som kommer ned fra Skardhaugen, og la kursen herfra nedover mot Toraldmyra. Før vi kom så langt, fikk vi imidlertid plutselig øye på den tidligere nevnte skogsveien mellom Skorgedalen og Torvika, så da rant vi ned til veien, hvor vi stoppet og hadde på igjen fellene under skia; og fulgte så veien det lille stykket opp til Toraldmyra, hvor vi krysset over til andre sida av dalen, og gav oss i kast med oppstigningen til Nyfjellrørin, eller Bjørga, som fjellet også kalles. Nyfjellrørin var en veldig logisk og grei topp å bestige. Vi måtte riktignok opp en litt bratt skrent for å komme opp på nordøstryggen av fjellet, men med den relativt sparsomme snømengden som var nå, var det ikke snakk om noen skredfare akkurat her. Deretter var det bare å følge denne ryggen oppover, men holde til høyre for et stup ved ca. 510 m.o.h. for så å svinge inn igjen på samme ryggen ovenfor stupet. Om man studerer kartet i Varsom-app'en kan man se at det fint går an å sno seg oppover her på en sånn måte at man unngår både skredterreng og utløpsområder for skred; slik at dette er å anse for en nokså trygg tur å være, også når snømengdene er større enn det de var denne dagen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe på toppen av Gjørga [558 m.o.h.] var det finfin utsikt i de fleste retninger. Jeg har her bare tatt med et bilde tatt i retning Åndalsnes (bilde #11), men utsikten herfra var fin også mot Innfjorden og Måndalen og utover Romsdalsfjorden; for ikke å snakke om utsikten innover mot Skarven og Smørbottsfjellet og Skorgedalen. Ned igjen fulgte vi mer eller mindre våre egne skispor ned til Toraldmyra. Hadde vi hatt nypreppa ski med bedre gli, kunne vi nok tatt fart og rent omtrent helt over til den nå mye omtalte skogsveien på andre sida av dalen, men det hadde vi ikke, og dermed havnet vi litt for lavt, og så ble det i stedet skogskjøring på oss nedover, mer eller mindre parallelt med veien, inntil vi kom ned til der hvor denne veien dreier østover, og går ned til Skorgedalsveien. Vi måtte krysse et par små elver, først Heimste Kjerringhaugelva, og deretter Tverrlielva. Her nede var ikke vannet frossent, så vi kunne høre det renne innunder oss, og enkelte steder var elvene også åpne, men det var likevel tilstrekkelig med snø til at det gikk greit å krysse over. Vi kom rett inn på skogsveien med det samme vi hadde krysset Tverrlielva, ved ca. 270 høydemeter, og herfra var det ikke mer enn 70-80 meter langs skogsveien (og bare 10 høydemeter) ned til Skorgedalsveien, hvor vi tok av oss skiene, og gikk til fots den halve kilometeren (og ca. 45 høydemeter) opp til parkeringsplassen der vi hadde bilen stående.

© Atle Solholm

© Atle Solholm