Hovdekollen ved Hovdeneset i Romsdal (09.08.2023)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Hovdekollen er et ikke så veldig høyt fjell, som jeg nok ikke hadde kommet til å besøke, om ikke det var for at jeg i Peakbook har begynt å samle på topper i Romsdalen med primærfaktor > 100 meter. Like fullt er det et litt artig fjell å ha besøkt, og jeg valgte selvsagt å ta turen på en dag der jeg hadde i minste laget med tid for en lengre fjelltur. Fjellet ligger ute på odden eller neset mellom Måndalen og Innfjorden, og jeg hadde på forhånd lest meg opp om det her i Peakbook, så jeg visste det var bare å ta til venstre etter at jeg hadde forlatt riksveien, forbi anlegget til Venås Transport, så langsetter et jorde, før jeg kom fram til en bom, hvor det også var en liten parkeringsplass. Her satte jeg fra meg bilen, og tok beina fatt.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Den første biten av traséen fra parkeringsplassen og opp til toppen gikk langs en grusvei (bilde #1). Etter ca. tre hundre meter gjorde veien en u-sving, og her står det en svær informasjonstavle (bilde #2). Fra rett ved siden av denne informasjonstavla går det en gjengrodd vei ut til høyre, og denne tar man av på for å komme opp på Hovdekollen. Etter bare ca. 50 meter på denne veien, tar man så av på en sti til venstre. Så langt på denne turen har man egentlig gått nokså flatt, men på denne skogstien merker man at stigningen begynner.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter ca. 150 meter på skogsstien, kommer man til et veiskille, der stien deler seg. Til nå hadde traséen i grunnen vært veldig godt merket, men ved dette veiskillet kan jeg ikke si det samme. Her er det satt opp et skilt som gir inntrykk av at det er hipp som happ om man tar ene eller andre veien (se innfelt bilde i bilde #5), hvilket er misvisende, for den til venstre går bare opp på Instekollen (kalt Sørvestre Hovdekollen [294 m.o.h.] her i Peakbook). Heldigvig valgte jeg stien til høyre. Denne førte meg oppover et slags renne i fjellsida, til jeg var oppe i skaret mellom Instekollen og hovedtoppen, dvs. Hovdekollen [351 m.o.h.].

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe i dette skaret er det plassert en postkasse, hvor jeg antar det er en bok oppi, som man kan skrive seg inn i (bilde #6); men ca. 30 meter før jeg kom bort til denne, fikk jeg øye på en ikke så veldig tydelig sti, som tok av til høyre, og opp den bratte fjellsida på høyre side av skaret. Jeg hadde egentlig allerede passert denne stien, men så kom jeg til at dette antagelig var en kortere og raskere vei opp til toppen, og dermed gikk jeg tilbake, og tok denne stien likevel. Den var som nevnt bratt akkurat der den klatret opp de første 5 høydemetrene ut av skaret, men så flatet den litt ut, og deretter gikk den vekselvis nokså bratt og mindre bratt oppover, til jeg stod oppe på toppen av Hovdekollen. Som nevnt var denne stien litt utydelig og vanskelig å få øye på helt nederst, men dette kom seg etter den første bratte kneika, for videre oppover var stien tydelig og lett å følge.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe på toppen var det laget til en bålplass, og det var satt opp et bord med benker, og der hang en hengekøye mellom to trær. Skogen her oppe var først og fremst furuskog. Jeg tok noen utsiktsbilder der oppe (bilde ## 11 & 12), før jeg gav meg i kast med turen videre. Fra toppen gikk jeg først østover på en god sti som førte bortover en slags fjellrygg (se GPS-trackingen), men jeg skjønte fort at denne førte nedover mot Hovdeneset, så jeg fulgte denne stien bare til jeg kom bort til et slags utsiktspunkt der stien plutselig begynte å gå bratt nedover. Her snudde jeg, og fulgte stien tilbake mot toppen, men tok så av fra denne, og skjenet rett gjennom skogen, hvor jeg kom inn på en sti som gikk nokså rett nordover fra Hovdekolle-toppen. Etter kanskje bare 100 eller 150 meter langs denne stien, skimtet jeg plutselig Nordvestre Hovdekollen [325 m.o.h.] mellom trærne i skogen (bilde #14).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det ligger ei myr mellom Hovdekollen og Ytste Kollen, som den nordvestre toppen kalles lokalt. Jeg forsatte langs stien til jeg var nede i gropa mellom de to toppene, men i stedet for å gå ut på myra, der stien ned igjen fra fjellet går, la jeg i vei inn i skogen på nordsida av myra, og fulgte en fjellrygg herfra opp til topps på Ytstekollen (se GPS-tracking). Der var ingen sti oppover langs denne ryggen, men jeg kom meg da likevel opp etterhvert. Det høyeste punktet på Ytstekollen lå et stykke inni skogen, og var ikke så veldig spennende. 30-40 meter lengre vest, hvor man kommer ut på pynten mot Oterholmneset, var skogen imidlertid mer åpen, og litt utsikt kunne nytes (bilde #16).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg hadde benyttet en kombinasjon av GPS'en og min egen stedsans for å komme ut hit, men når jeg nå benyttet samme metode for å peile meg ned til myra mellom Ytstekollen og Hovdekollen, så kom jeg plutselig over en sti som jeg kunne følge ned dit. Det gikk bra til jeg kom ned til ei lita myr, der jeg mistet stien, men derfra var det bare noen meter til gjennom litt mer skog, og så var jeg plutselig nede ved den store myra mellom disse kollene (bilde #17). Jeg kom meg ut til ei slags plankebru som er bygget over myra, for at man skal kunne gå tørrskodd over. Plankebrua fulgte jeg så til enden av myra, hvor jeg igjen kom inn på en god og tydelig sti, som jeg fulgte innover i skaret mellom Hovdekollen og Inste Kollen, dvs. Sørvestre Hovdekollen. Her fikk jeg plutselig øye på treet med postkassa (bilde #6). Jeg forstod da at jeg var kommet litt lengre enn jeg hadde innbilt meg, så straks jeg fikk øye på postkassa, forlot jeg stien, og la kursen nokså rett opp på Instekollen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Instekollen fulgte jeg en rygg sørover i retning Reset. Langs denne ryggen var det flere partier med nokså tydelig sti, men der var også partier der den forsvant helt. I tillegg var nedstigningen langs ryggen stedvis nokså bratt, men ikke verre enn at det lot seg gjøre å ta seg fram med litt lettere klyving. Ved ca. 160 m.o.h. kom stien, som etterhvert var blitt tydeligere og lettere å følge, plutselig ned til veiskillet på bilde #5. For å få litt variasjon, og ikke bare følge ned igjen den stien jeg hadde fulgt oppover, la jeg imidlertid rett ut igjen i skogen, og fulgte så fjellryggen ned til Reset, og videre helt ned til skaret som skiller Litlekollen fra Instekollen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra dette nevnte nedre skaret, tok jeg meg så opp til en bilvei, som jeg så fulgte ut til Litlekollen, hvor det står ei svær antenne av et eller annet slag. Antenna står nok akkurat på toppunktet, og er gjerdet inn med et ganske høyt gjerde, så jeg kom meg dessverre ikke opp på selve toppunktet; men jeg kom meg i hvert fall klin inntil gjerdet, så jeg var så nært jeg kunne komme uten å klatre over gjerdet. Fra Litlekollen fulgte jeg så bilveien tilbake til Hovdeheia, der jeg hadde bilen stående, og herfra kjørte jeg så inn til Åndalsnes for litt klatretrening på Tindesenteret, før jeg vendte nesen hjemover.

© Atle Solholm

© Atle Solholm