Randonnee-tur til Goksøyra (06.05.2023)

© Atle Solholm

Vi tok oss med bil til Syltebø i Eresfjord, hvor vi tok veien på østsida av elva Eira opp til Fagersletta. Her tok vi til venstre, og fulgte Kanndalsveien opp til Dokkelva Kraftstasjon, hvor det denne dagen var rikeslig med parkeringsplasser (i motsetning til da vi for to år siden skulle på Skjorta, og det var fullt med biler parkert overalt her). Vi spente på oss skistøvlene, og bar med oss skiene videre oppover vegen på sørsida av Kanndalselva til like ovenfor kraftstasjonen. Der var det plutselig godt med snø i veien videre, og vi spente på oss skiene, og begynte å gå herfra.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi fulgte veien videre oppover langs Kanndalselva og deretter Kvidalselva omtrent til Litlsetra, der veien krysser elva med ei bru. Her fortsatte vi rett fram på vestsida av Kvidalselva, dvs. uten å krysse den. Her var det godt med skispor fra folk vi regnet med hadde vært på Goksøyra, så vi valgte å legge oss etter disse sporene. Oppe i skogen ble det etterhvert dårligere med snø (bilde #2), men det kom seg igjen da vi kom opp på fjellet og ut av skogen (bilde #3). Gjennom skogen valgte vi å følge en fjellrygg oppover, men det ville gått like greit om vi hadde valgt å følge ei renne rett til høyre for oss. Etterhvert kom vi opp på et slags platå som vi fulgte sørøstover, og her fikk vi øye tre skiløpere et godt stykke foran oss, og som nok var de som hadde gått opp de ferskeste av sporene vi hadde drevet og fulgt (bilde #4).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Mens vi gikk sørøstover på dette platået, hadde vi fjellknausen Kvilhaugen [937 m.o.h.] på høyre side av oss, og Kvidalen på venstre side. Det kommer en fjellrygg ned fra Kvilhaugen, og ganske snart forsvant de tre skiløperne foran oss over denne ryggen. Vi skulle ganske snart runde eller krysse denne fjellryggen vi også (alt ettersom hvordan man ser det), og straks man kommer rundt denne tar man oppover i et dalføre som kalles Kvilhaugbotnen, og som er en slags hengedal som i sørvest starter oppe i fjellsida på Goksøyra og i nordøst munner ut i Kvidalen. Vi skulle innover i denne dalen, men før vi gav oss i kast med det, tok vi oss en kjapp pause, og fikk i oss litt å spise, og litt å drikke.

© Atle Solholm

Vi fulgte høyre side av dalføret videre oppover, og siktet oss etterhvert inn på sadelen mellom nordtoppen av Goksøyra [1211] og Kalberget [1088 m.o.h.], dels fordi det var i denne retningen skisporene gikk, og dels fordi vi dermed fulgte en trasé som ikke var så altfor bratt. Et stykke oppi dalen passerte vi de tre skiløperne vi hadde sett foran oss, for de hadde også stoppet og tatt seg en pause. Det viste seg å være en familie på tre. Vi hilste pent, og fortsatte forbi dem. Kort etterpå kom jeg til at stigningen langs den traséen vi nå fulgte var såpass slakk, at det tok tid å vinne noe særlig med høydemeter, og jeg forlot derfor skisporene vi fulgte, og peilet meg mer direkte inn først på nordtoppen, og deretter vesttoppen av fjellet (se GPS-trackingen).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi hadde egentlig tenkt å ta oss rett opp på vesttoppen [1318 m.o.h.], som ifølge Dag, som tidligere hadde vært der på sommerstid, var den toppen som hadde best utsikt. (De to toppene som på bilde #1 står frem med en kløft i mellom, er henholdsvis nordtoppen og vesttoppen, og fjellryggen til venstre for dem er Kalberget). Imidlertid gikk det nå opp for meg at jeg kom til å passere bare ca. 100 meter fra nordtoppen [1211 m.o.h.], og bare ca. 20 høydemeter innunder; og da bestemte jeg meg for å "plukke med meg" nordtoppen også, og svingte 90 grader, og la kursen opp dit. Nordtoppen hadde finfin utsikt den, og jeg tok noen bilder derfra. Spesielt var Eresfjorden (altså ikke bygda Eresfjord, men selve fjorden) fin å se herfra (bilde #8), men man fikk fine bilder av vesttoppen også, i og med at den er ca. 100 høydemeter høyere enn nordtoppen, slik at den på en måte rager over den (bilde #7).

© Atle Solholm

Mens jeg var på nordtoppen, gikk Dag forbi meg, og fortsatte oppover mot vesttoppen. (Han hadde ikke tenkt seg på nordtoppen, og hadde ropt etter meg at jeg gikk feil...). Nå var han oppe i et litt brattere parti på vei opp mot vesttoppen, mens familien vi hadde passert litt nedenfor gikk lengre til venstre, og så ut til å ta peiling mer direkte på enten midttoppen eller hovedtoppen. Jeg prøvde å gi på litt, i et forsøk på ta igjen Dag, men han er svært sprek, og jeg hadde i tillegg mye tyngre ski enn han, så jeg var sjanseløs, og innhentet ham ikke før jeg kom bort på vesttoppen, hvor han allerede stod og drakk brus og fotograferte utsikten. Og utsikten her oppe var faktisk formidabel, ikke bare kunne man se innover langs Eikesdalsvatnet og over mot Skjorta; herfra kunne man for eksempel også se rett bort på Gjuratinden [1712 m.o.h.], og i det fjerne kunne man til og med se Trolltindan langs toppen på Trollveggen. Jeg tok noen bilder, og drakk litt brus jeg også (bilde #10 og #11), og deretter begav jeg meg i retning de neste to toppene, dvs. midttoppen og hovedtoppen (bilde #12).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Mens vesttoppen av Goksøyra ligger lengst vest på et litt bredt platå, ligger midttoppen og hovedtoppen etter hverandre på en mye smalere fjellrygg som strekker seg sørøstover fra vesttoppen. Dag mente at det egentlig ikke var noe poeng i å besøke de to andre toppene, i og med at det er på vesttoppen man har den beste utsikten, men i og med at jeg samler på fjelltopper i Peakbook-lista med Romsdalstopper med primærfaktor > 100 meter (PBE'er med røde kartnåler), insisterte jeg på at vi måtte bortom de to toppene også. Hadde vi kun hatt vårt eget øyemål å gå etter, hadde det ikke vært mulig å vite hvilken av de to toppene som er høyest, men ifølge kartene fra Statens Kartverk (dvs. blant annet det kartet som Peakbook bruker), rager midttoppen 1336,6 m.o.h., mens hovedtoppen er 1336,8 m.o.h. Jeg la i vei over platået, og kom meg bort til "foten" av midttoppen, og krysset så i sik-sak oppover til jeg var oppe på denne. Litt nedenfor, på andre sida av denne toppen, hadde familien vi tidligere hadde passert, slått seg ned, og satt og spiste lunch. Jeg fotograferte litt, og ventet på Dag, før vi sammen tok oss over til hovedtoppen. Mens vi stod der og beundret utsikten, kom også de tre andre fjellfarerne opp dit, og vi slo av en prat med dem. De viste seg å være svært så hyggelige, slik fjellfolk ofte er. Vi lot dem renne foran oss nedover, mens jeg rigget til mitt relativt nyinnkjøpte GoPro-kamera på skihjelmen, for å få teste det ut med noen opptak under turen ned igjen (video #1).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi satte utfor hovedtoppen i retning Litlefjellet [1245 m.o.h.], og det trasévalget var vi begge godt fornøyd med, for nedkjøringen denne veien var veldig fin, selv om føret lugget litt i svingene. Når vi nærmet oss sadelen mellom Goksøyra og Litlefjellet, tok vi mot venstre, og krysset tvers over Kvilhaugbotnen, inklusive elva i dalbunnen. Vi skulle ikke så langt opp på motsatte side av elva før vi skulle nedover mot høyre, så det var bare å slippe på litt fart før vi krysset elva, så kom man seg greit opp til skispora vi litt tidligere på dagen hadde laget på turen oppover. Videre nedover fulgte vi stort sett samme trasé som vi hadde fulgt oppover. Platået på nordsida av Kvilhaugen og Kalberget heller akkurat tilstrekkelig til at vi hjulpet av litt staking kunne gli nedover til der vi skulle ned igjen gjennom skogen. I småskogen øverst kjørte vi slalom etter beste evne mellom trærne, og når vi kom lengre ned, der skogen er tettere, valgte vi å kjøre renne i stedet for rygg (se GPS-trackingen vår, fra 450 m.o.h., og ned til ca. 320 m.o.h.). Vi krysset så to bekker som var åpne, og hvor vi måtte av med skiene (det hadde vi også måttet på vei opp), og deretter rant vi bare skogsveien ned igjen til kraftverket og bilen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Video #1: Noe av nedkjøringa fra Goksøyra - med panoramautsikt mot Skjorta.