Til Urhaugen i Mondalen (01.04.2023)

Start point	Skare i Mondalen (224m)
Endpoint	Skare i Mondalen (217m)
Characteristic	Randonnée/Telemark
Duration	3h 16min
Distance	10.2km
Vertical meters	985m
GPS

Ascents	Urhaugen (1,187m)	01.04.2023

Bilde #1: Ved ca. 550 m.o.h. krysser Skarseter-vegen Skarelva på denne brua.

Bilde #2: Utsikt oppover fjellsida mot Urhaugen [1187 m.o.h.].

Etter besøket på Kjøsen [1117 m.o.h.] i Måndalen ei uke tidligere, lå det i kortene at jeg måtte ta turen opp på Urhaugen også, mens det fremdeles var nok snø. Utgangspunktet for begge turene er hytteparkeringen nede på Skare, like ovenfor der Skarelva løper sammen med Måna, og traséen er den samme opp til 550 m.o.h., hvor man tar brua over Skarelva om man skal opp på Urhaugen (bilde #1), mens man fortsetter på høyre side av elva dersom man skal opp på Kjøsen.

Bilde #3: Utsikt mot Nonstinden [1572 m.o.h.] og Vestre Nonstinden [1504 m.o.h.]. Fjellet med stupet i forgrunnen er Hammartinden [1127 m.o.h.].

Bilde #4: Måsvasstinden [1387 m.o.h.]. Litlevasstinden [1491 m.o.h.] er foreløbig skjult bak Måsvasstinden, men kommer til syne litt senere.

Jeg parkerte på Skare, og begav meg oppover Skarseterveien, jfr. GPS-trackingen. Ved 550 høydemeter forlot jeg den traséen jeg og eldste sønnen hadde fulgt helga før (når vi skulle på Kjøsen), og tok i stedet brua over Skarelva som nevnt ovenfor, og fortsatte opp til Skarsetra. Jeg tok dessverre ikke noen bilder oppe på setra, men bilde av setra (sett fra andre sida av dalen) er å finne i turbeskrivelsen fra da vi gikk opp på Kjøsen: Til Kjøsen i Mondalen. Når man kommer forbi setra, fremstår Urhaugen som en 3-puklet rygg (bilde #2), der knausene blir suksessivt høyere fra venstre mot høyre; slik at den til venstre (på 956 m.o.h.) er den laveste, etterfulgt av den i midten (på 1051 m.o.h.), som igjen er etterfulgt av toppen på (1187 m.o.h.).

Bilde #5: Trollvasstinden [1422 m.o.h.], med Stortrollvatnet i forgrunnen [726 m.o.h.] i forgrunnen.

Bilde #6: Kjøsen, som jeg besøkte 7 dager tidligere sammen med eldste sønn. Skisporene som fortsatt er synlige, samsvarer stort sett med den traséen vi fulgte opp.

Fotruta, eller sommerruta opp på Urhaugen går egentlig opp til venstre for den laveste knausen, runder denne, og går så på østsiden av de to nedre knausene, før den sikter seg inn mot toppen. Ut fra bratthetskartet i Varsom-app'en, så det imidlertid for meg ut å til å være tryggere å gå opp mellom nordre og midtre knaus; da unngikk jeg alle bratte partier så vel som de verste utløpssonene som var markert på kartet. Nå var riktignok ikke dette den dagen det var mest skred å forvente, men det er jo greit å være litt over på den trygge siden. Jeg fulgte noen gamle skispor fra setra og gjennom småskogen opp til det ikke var mer skog igjen, og gikk deretter i sikksakk videre oppover fjellsida i retning av skaret mellom de nevnte to knausene. Også sporene jeg hadde fulgt gjennom skogen fortsatte i sikksakk oppover, men stigningen de fulgte var i slakkeste laget, så jeg forlot disse sporene, og tråkket opp mine egne videre oppover.

Bilde #7: På toppen av Urhaugen, med Romsdalsfjorden i bakgrunnen. Trollstolen og Blåstolen sees bak til venstre, og Skarven sees bak til høyre.

Bilde #8: Utsikt mot Skarven [1099 m.o.h.], også kalt Innfjordskarven eller Høgsteskarven.

Etterhvert som jeg kom oppover i høyden, ble utsikten mer og mer spektakulær (bilder ## 4-6). Oppe i skaret, eller sadelen om man vil, holdt jeg til høyre opp mot midt-knausen. Langt unna, omtrent ved 956-knausen, eller nordknausen, som man også kan kalle den, fikk jeg øye på en annen skiløper i rask diagonalgang. Utfra stilen, vil jeg gjette på at vedkommende gikk med fjellski, men han eller hun var altfor langt borte til at jeg faktisk kunne se om det var alpinski eller fjellski. Mens jeg rundet 1051-knausen, for så å bestige den fra østsida, fortsatte den andre skiløperen bortover mot en knaus på andre sida av Uthaugsvatnet [1010 m.o.h.]; en knaus på 1077 m.o.h. i følge kartet. Når jeg kom opp på midtknausen, var skiløperen ute av syne, og jeg så heller ikke vedkommende igjen under resten av turen (før muligens nede på parkeringsplassen etterpå), så jeg aner ikke hvor han eller hun gikk videre, men vedkommende fulgte i hvert fall ikke etter opp på toppen.

Fra midtknausen fulgte jeg ryggen videre opp mot hovedtoppen. Det bratnet etterhvert en del til, men ikke så mye at man overskirder 30 graders helning, så det viktigste rent sikkerhetsmessig var å unngå å gå for nært kanten og skavelen ute til venstre (bilde #16). Et par steder oppi brattsida der, var det hard skare, hvor det nok kunne vært kjekt å ha stegjern, men dette partiet var nokså raskt å krysse, så jeg vet strengt tatt ikke om jeg hadde tatt bryderiet med å ta av og på skiene for å få på skarejern om jeg hadde hatt skarejern med meg.

Bilde #12: Litlevasstinden [1491] kommer til syne bak Måsvasstinden [1387 m.o.h.].

Oppe på toppen var utsikten enda mer formidabel enn den hadde vært underveis (bilder ## 7-15). Jeg tok meg god tid til å beundre utsikten, og tok en masse bilder, før jeg fant fram noe å spise og drikke fra sekken. Etter å ha fått i meg litt mat og drikke, tok fellene av skiene og la dem i ryggsekken, før jeg spente skiene på igjen, og tok fatt på nedturen.

Bilde #13: Utsikt mot Kjøsen (midt i bildet), og mot Månvasstinden [1467], Storbua [1498], Kvasstinden [1375], Sandfjellet [1470], Sandegga [1450], og Geitmjølktinden [1361 m.o.h.].

Bilde #14: Utsikt mot (fra venstre) Blåtindane [1092], Venåsdalstinden [1211], Svartevasstinden [1258], Trolltinden [1241], Midttinden [1221], Prosten [1261], Grøntinden [1178] og Kaldtinden [1114 m.o.h.].

Nedkjøringen fra toppen var super, selv om der var enkelte harde, og enkelte avblåste partier. Når jeg nærmet meg sadelen mellom toppen og midtknausen, satte jeg rett utfor i retning like til venstre for midtknausen, for ikke å miste for mye fart i sadelen. Etterhvert som farta likevel avtok, svingte jeg gradvis mer til venstre for å få farten litt opp igjen, og holdt nå nedunder midtknausen på vestsida av denne. Kort etter krysset jeg mitt eget spor fra turen opp, og fortsatte så på vestsida av fjellet til jeg nesten var oppunder nordknausen (se GPS-tracking). Her satte jeg utfor i vanlig slalom-modus, men det fremgår ikke så godt fra trackingen, ettersom GPS-enheten var innstilt til å kun loggføre posisjonen hvert tiende sekund, slik at den har en tendens til å ikke få med seg alle svingene. Jeg passerte mellom hyttene nede på Skarsetra, og fant så Skarseterveien, som jeg mer eller mindre fulgte ned igjen til Skare.

Bilde #15: Utsikt mot Trollstolen og Blåstolen ved Vågstranda.

Image #16: Fin nedkjøring fra toppen av Urhaugen [1187 m.o.h.].

Til Urhaugen i Mondalen (01.04.2023)

User comments