Til Kjøsen i Mondalen (25.03.2023)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var min sønn som denne dagen forslo at vi kunne ta turen opp på et av fjellene ved Måndalen, og han kom med forslag om en 3-4 forskjellige som vi kunne velge mellom. Jeg valgte bort Kaldtinden og Grøntinden, ettersom jeg uansett har tenkt å gå disse til fots sommerstid, i forbindelse med at jeg ønsker å bestige Prosten og Svartevasstinden. Så da stod valget mellom Kjøsen og Urhaugen, og siden disse to turene har samme utgangspunkt, ble det i grunnen ikke til at vi bestemte oss for den ene eller den andre før etter at vi faktisk hadde begynt å gå.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi parkerte ned på Skare, og behøvde bare gå bort til de 5-6 hyttene ved bommen nederst i Seterbakken, før vi kunne spenne på oss skiene, og legge av sted oppover Skarseter-vegen. Denne bommen ligger ved ca. 225 m.o.h., og det lå snø helt ned hit. Vegen opp til Skarsetra går i en stor sløyfe sørvestover, før den går østover, og deretter sørøstover (se kart). Man kunne sånn sett ha kalt veien for en hårnålsvei, om ikke det var for at den kun har én enkelt hårnålssving. Vi fulgte veien oppover til den ved ca. 550 høydemeter krysset elva; her tok vi av fra veien og fortsatte omtrent rett sørover, slik at vi hele tiden holdt oss på samme sida av elva. Skulle vi tatt turen opp på Urhaugen [1187 m.o.h.], ville det lønt seg å krysse elva her ved brua, men nå hadde vi etterhvert bestemt oss for å bestige Kjøsen denne dagen, og dermed valgte vi høyre side av elva.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi fortsatte innover dalen på høyre side av Måsvasselva en knapp kilometer til, inntil selve toppen på Kjøsen [1117 m.o.h.] var kommet til syne (bilden #7), før vi tok av mot høyre, og peilet oss inn på østryggen av fjellet, med tanke på å følge denne opp til toppen av fjellet. Østryggen har et par knauser (bilde #7), som vi ikke så noen grunn til å legge turen oppom, så vi holdt oss i fjellsida sør for disse, men kom oss opp på ryggen like før den bratner til mot toppen (se kart/GPS-tracking), ca. 1/2 km og 150 høydemeter nedenfor toppen. Det siste bratte partiet var litt bratt og litt avblåst og steinete, slik at det var litt ekkelt å ta seg fram et par steder, men ikke på noen måte slik at det for eksempel var behov for stegjern for å komme seg opp.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

På toppen tok vi litt bilder, og så oss omkring. Man kunne tydelig se at det var flere traséer i bruk opp hit og ned igjen herfra, for det gikk skispor både nedover langs nordvestryggen, og sørvestover ned mot Månvatnet. Det er sikkert ikke uvanlig å ta turen opp hit fra (evt. via) Månvassetra [550 m.o.h.], selv om veien opp dit ikke er brøytet på denne tida av året; eller man kan gå opp den veien vi hadde fulgt, for så å kjøre ned igjen via Månvassetra, og så følge elva Måna ned igjen til Skare, der vi hadde startet turen. Nedkjøringen er muligens best den veien, men i og med at vi ikke var kjent nedover der, og ikke visste hvor tett skog det eventuelt ville bli mot slutten av turen, valgte vi å kjøre ned igjen omtrent den ruta vi var kommet opp.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi fulgte med andre ord østryggen ned igjen også, men og fulgte den ørlite grann lengre ned mot de tidligere nevnte knausene, slik at vi fikk sett over kanten mot nord, for jeg var litt interessert i å finne ut om det var mulig å renne ned her, og det viste det seg å være. På de bratteste stedene hang det riktig nok noen skavler langs nordranden av østryggen, men ikke over alt, og det ville ikke vært noe problem å finne steder der man kunne sette utfor også her. Man ville riktig nok møte på skog fra ca. 650 høydemeter nedi her, men det ville ikke vært noe problem å sikte seg inn på Skardfossen og brua over Skarelva, for ned dit gikk det på en måte en slags trasé uten for mye trær. Vi valgte imidlertid å renne ned på sørsida av østryggen, for så å krysse over til nordsida langt nede, hvor det ikke lengre var noe særlig bratt. Videre nedover kjørte vi så litt i småskogen, før skogen ble så tett, at vi fant det enklest å ta seg inn igjen på Skarseter-veien, og følge denne ned igjen til dagens utgangspunkt.

© Atle Solholm

© Atle Solholm