Over Midøya via Litlekulten og Bløkallen (23.10.2022)
Start point | Bjørnaremshellaren Parkering (20m) |
---|---|
Endpoint | Bjørnaremshellaren Parkering (20m) |
Characteristic | Alpine trip |
Duration | 6h 23min |
Distance | 17.0km |
Vertical meters | 1,342m |
GPS |
Ascents | Bløkallen (522m) | 23.10.2022 |
---|---|---|
Øst for Litlekulten (430m) | 23.10.2022 | |
Høgfjellet (231m) | 23.10.2022 | |
Høgsetfjellet (137m) | 23.10.2022 | |
Kløvnakken (240m) | 23.10.2022 | |
Litlekulten (446m) | 23.10.2022 | |
Mildrihaugen (138m) | 23.10.2022 | |
Ramberget (94m) | 23.10.2022 | |
Råndalshornet (234m) | 23.10.2022 | |
Ørnekula (150m) | 23.10.2022 | |
Visits of other PBEs | Bløkallen p-plass (25m) | 23.10.2022 |
Bjørnaremshellaren p-plass (20m) | 23.10.2022 09:37 |
Ti dager før jeg la ut på denne turen, kjørte jeg over Midøya, og la merke til en fjellrygg opp på vestsida av øya. Jeg tenkte at opp der var det sikkert fint å klyve, så jeg studerte kartet nøye, og begynte å planlegge en tur, der jeg i alle fall stakk oppom Litlekulten [446 m.o.h.] og Bløkallen [522 m.o.h.], de to røde PBE'ene som er å finne på denne øya.
Jeg kjørte til Brattvågen, tok ferja over til Dryna; fortsatte videre til Midøya, og parkerte på Bjørnaremshellaren p-plass, omtrent akkurat der den gamle fogderigrensa krysser øya. Jeg fulgte så veien sørover igjen til den nevnte ryggen opp mot Litlekulten, og straks jeg var ved foten av ryggen, la jeg i vei oppover i fjellsida. Sett nede fra fylkesveien, var det ikke åpenbart at det ville la seg gjøre å komme helt opp til topps, for ryggen så ut til å være ganske så bratt høyt der oppe; men av erfaring visste jeg at det slett ikke alltid er så bratt som det ser ut til fra avstand.
Og ganske riktig: Høyt der oppe, hvor det fra avstand så ut til å være et høyt stup som man neppe ville kunne klatre opp uten klatreutstyr; var det en hylle til venstre for stupet (bilder ## 5 & 6), og ved å følge denne videre mot venstre, så kom man opp på et platå litt nedenfor toppen på Litlekulten, ca. 275 m.o.h. Jeg skulle imidlertid videre opp på Litlekulten, så jeg fant veien bort til en slags fortsettelse av fjellryggen jeg var kommet opp, bare at jeg nå var forbi det ovenfor nevnte stupet; og videre opp herfra var det kun lettgradig klyving opp til toppen.
På toppen var utsikten flott, spesielt utover havet. I andre retninger var utsikten noe redusert på grunn av skydekket som lå denne dagen. Jeg tok noen bilder, og deretter fortsatte jeg turen i retning Bløkallen. Nå var jeg over på vanlig fottur. Litt bratt var det når jeg skulle ned fra Litlekulten mot dalen der Bløvatnet [333 m.o.h.] ligger. Her ungikk jeg den verste bratta ved å gå til høyre for den, men når jeg ser på kartet i ettertid, så ser jeg at det hadde vært kortere og kjappere å gå til venstre for dette bratte partiet.
Nede i dalføret gikk jeg ikke bort til Bløvatnet, men fulgte i stedet kanten mot Stordalen, til jeg kom bort til stien som kommer fra Blø og går opp til toppen av Bløkallen. Deretter fulgte jeg denne oppover i retning Bløkallen. Etter kanskje 200 meter kom jeg så bort til et punkt der denne traséen bratner betydelig til. Her er det laget til med ståltrinn og kjetting (Bilde #14), slik at stien videre oppover er gjort tilgjengelig for langt langt flere. Akkurat i det jeg kom bort dit, var imidlertid en gruppe på 5-6 personer på vei ned disse stigetrinnene, så jeg klatret opp litt til venstre for dem, og det var ikke brattere enn at det også gikk helt fint.
Etter dette stigepartiet, var stien videre opp til toppen av Bløkallen helt grei og fin, og det var bare å due på videre opp til toppen. Uten om de jeg møtte på på vei opp ferrata-trinnene, hadde jeg fjellet for meg selv, og jeg møtte ikke noen andre på tur denne dagen. Selve toppen på Bløkallen hadde denne dagen vært innhyllet i tåke/skyer nesten hver gang jeg hadde skuet opp mot den, men når jeg nå nermet meg, lettet skydekket en anelse, slik at jeg fikk mulighet til å faktisk nyte noe mer av utsikten (bilder ## 17 - 20).
Fra toppen fulgte jeg så den andre stien ned til sør-enden av Bløvatnet. Herfra skulle det, ifølge kartene, gå en sti videre ned til Høgset, men denne var tydligvis ikke lenger mye i bruk, for selv når GPS'en sa at jeg sto midt på stien, var det ofte bare så vidt mulig å få øye på den. Nede på Kjerringryggen var imidlertid stien igjen plutselig synlig, og her var den sågar merket med gamle brøytestikker i plast.
Jeg fulgte Kjerringryggen ned til Mildrihaugen [138 m.o.h.], og derfra gikk det en grei og fin sti bort til Ørnekula [150 m.o.h.] Jeg bestemte meg nå for å plukke med meg det som var av småtopper akkurat her, og dermed la jeg turen også bortom Høgsetfjellet [137 m.o.h.]. Derfra tok jeg meg så gjennom lyng og småskog bort til Ramberget [94 m.o.h.], for dit bort var det ikke noen sti. Fra Ramberget var det veldig fin utsikt mot selve Midsundet (bilde #27). Ned igjen fra Ramberget var det en halvgod, umerket sti å gå på, og snart var jeg nede ved Blø, og kunne følge fylkesveien nordover på østsida av øya.
Jeg hadde lurt litt på å bare følge fylkesveien rundt nordsida av øye tilbake til utgangspunktet denne morgenen, men så så jeg på klokka at jeg hadde tid nok til å krysse øya også på vei tilbake, uten at jeg kom til å miste den ferja jeg visste jeg måtte ta. Så fra Bløkallen P-plass, tok jeg så de relativt nye Sherpatrappene opp igjen på fjellet. Disse trappene er fine, og svært estetisk tillaget, og etterhvert som det nå kommer til å vokse mer mose på steinene, kommer trappene til å gli veldig fint inn i naturen. Like før trappene tok slutt, tok jeg til høyre over heiene, og fant frem til den knausen som kalles Kløvnakken [240 m.o.h.].
Fra Kløvnakken la jeg så kursen mot Råndalshornet [234 m.o.h.]. Herfra kunne man se ned på parkeringsplassen der jeg hadde satt fra meg bilen tidligere på dagen. Det var imidlertid bratt ned dit, så jeg fulgte ryggen fra Råndalshornet østover, og tok meg så ned i Blåbærskaret, og derfra videre opp på Høgfjellet [231 m.o.h.], lengst nord på Midøya.
Fra Høgfjellet var det fin utsikt spesielt nordvestover og nordover, men også mot Otrøya og mot Midsund. Jeg tok noen bilder der oppe, men nå begynte jeg å få litt dårlig tid med tanke på ferja jeg måtte nå, så jeg ble ikke værende lenge der oppe, men begav meg tilbake til Blåbærskaret, og tok meg så ned ei bratt ur, og endte opp nede i Breidalen (bilder ## 37 & 38).
I Breidalen drives jordbruk, og det er opparbeidet en stor, veldig frodig grasteig der. Jeg unngikk å trakke i graset, og gikk i stedet rundt jordet, og fulgte en sti langs utkanten av dette, til jeg igjen var nede ved fylkesvei 668. Herfra fulgte jeg så bare fylkesveien tilbake til parkeringsplassen der jeg hadde bilen stående.
User comments