Til Staurinibba og Hoven i Loen (16.10.2022)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var min sønn Dag, som foreslo en tur på Syltenebba denne søndagen. Vi startet hjemmefra ikke så altfor tidlig på morgenen, og kjørte via Volda og Stryn til Loen, hvor vi parkerte på parkeringsplassen der man også parkerer når man skal opp til Skålatårnet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra parkeringsplassen gikk vi 3-400 meter tilbake, dvs. i retning Loen igjen, før vi tok opp til høyre, hvor det var skiltet fotrute Lohøgesetra 2,2 km og Årheimsfjellet 11,7 km. Den aller første biten av ruta oppover bar preg av å ha vært en gammel skogsvei, men etter 5-600 meter krysset vi så elva Hagedøla (bilder ## 1 & 2), og derfra var det definitivt sti, og ikke vei videre oppover.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Stien videre gikk ganske bratt oppover på vestsida av elva, men snirklet seg samtidig litt fra side til side, og var aldri så bratt at det var vanskelig å gå oppover. I kraftig regnvær kan man saktens se for seg at det kan bli veldig glatt, og enkelte steder litt gjørmete nedover, men med tørt vær slik vi hadde det denne dagen, var dette en helt grei fotrute. Traséen var forøvrig rødmerket, og over alt hvor vi ble i tvil fordi stien delte seg i to uten at der var noen rødmerking å se; så fant de to stiene sammen igjen etter 20-30 meter eller så.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Utsikten ble bedre jo høyere opp vi kom (se bildene ## 3, 5 & 7), og da vi var kommet ovenfor skogen, ble den jo fabelaktig. Ved ca. 660 høydemeter ankom vi Lohøgsetra (bilde #4), og etter at vi hadde passert denne, ble utsikten bare enda bedre. Skydekket lå riktignok nedpå mange av toppene på begge sider av Lodalen, og dette tok selvfølgelig noe av utsikten, men vi kunne se så lang inn i Lodalen som det er mulig å se herfra, og når vi kom høyt nok opp, kunne vi tydelig se det berømte Skålatårnet borte på toppen av Skåla (bilde #10).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ved 825 m.o.h., går stien plutselig til venstre, dvs. vestover, og går deretter bare slakt oppover til ca. 1100 meter, hvor den så slutter seg til stien som kommer fra Hoven / Loen Skylift, og går opp til toppen av Staurinibba. På vei bort til der de to stiene møtes, passerer vår sti like ovenfor et bratt stup (se kartet, der stien er avmerket som en stiplet linje). Vi fulgte stien et lite stykke i den retningen, men den var ikke imponerende bra, og da vi i tillegg så at vi høyere oppe uansett kom til å måtte vasse i snø; så bestemte vi oss for å forlate stien, og peile oss direkte inn på toppen i stedet (Se GPS-sporet).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra vi forlot stien, var det ikke mer en kanskje halvannen kilometer opp til toppen, men samtidig måtte vi opp ytterligere 500 høydemeter for å komme dit opp; så det tok noe tid, ikke minst fordi vi dessuten måtte ta oss fram gjennom stadig dypere snø. Like før toppen måtte vi opp et noe brattere parti (se bildene ## 6 & 8), men så flatet terrenget ut, slik at topp-partiet på en måte utgjorde et slags platå (bildene ## 11 & 12). Det var på en måte flere knauser eller småtopper der oppe, og fra der vi kom opp var det ikke helt lett å se hvilken som var den høyeste. Men så fikk vi øye på noen store varder som tydelig merket en tur-trasé (disse er synlige hvis man forstørrer / dobbeltklikker på bilde #12). Vi gikk bort til den nærmeste av de store vardene, hvor vi fant nokså ferske spor i snøen, og så fulgte vi bare disse bort til toppunktet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe på toppen ble vi ikke lenge, vi bare tok noen bilder (## 11 & 12), og så gav vi oss i kast med turen ned igjen. Mat og drikke beholdt vi i sekken til vi var kommet litt mer i le for vinden, og hvor det ikke lenger var så kaldt for fingrene heller. Nå fulgte vi varde-merkingen og de nevnte fotsporene nedover i retning Hoven, som er navnet på knausen der øvre stoppested for gondolbanen Loen Skylift befinner seg. Vi hadde ikke tenkt å ta banen ned igjen, men vi ønsket å se stedet når vi først var i traktene.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etterhvert som snøen minket, og vi til slutt kom nedenfor dagens snøgrense, så så vi at turstien fra Staurinibba og ned til Hoven faktisk var veldig godt tillaget. Generelt sett var stien mye bredere og finere enn en vanlig sti på fjellet. Enkelte steder hvor det var litt bratt, var det bygget noen trappetrinn, og mange steder var stien gruset, så den var som en smal liten vei (bilde #15). Alt i alt var det veldig godt tilrettelagt for fotturister som måtte ønske å ta gondolbanen opp til Hoven, for deretter å gå til fots videre opp til toppen av Staurinibba. Og når man først har tatt gondolbanen opp, er det heller ikke mer enn ca. 370 høydemeter videre opp til toppen...

© Atle Solholm

Oppe på Hoven-knausen tok vi oss tid til å se oss litt om (bilde #17), og jeg forsøkte å få noen fine bilder av selve gondolen (bilde #18). En fascinerende ting de har laget til der oppe er en halvsirkel i plexiglass, hvor de omkransende fjellene er tegnet inn, slik at man, hvis man står i midten av denne sikteskiva, og passer på at fjellene faller sammen med omrisset som er tegnet inn på plexiglasset; kan lese av navnet på de viktigste fjellene, og dermed lettere lokalisere dem (se video #1). Forøvrig hadde de både restaurant og souvenir-butikk der oppe, så altså et utmerket sted å ta med seg for eksempel amerikanere på Norges-besøk; men ikke så mye av interesse for meg og Dag på en dag som denne.

Video #1: På denne gigantiske "sikteskiva", er omrisset av omkringliggende fjell tegnet inn, og navn på fjellene angitt, slik at man kan identifisere mange av de omkringliggende fjellene mens man står her og betrakter dem.

Fra Hoven skulle det, i følge turkartene (både i Peakbook-appen og i Varsom-appen) være en sti som løp vestover og deretter sørvestover ned til bygda Oppheim. Denne var imidlertid svært dårlig merket, og veldig vanskelig å finne helt øverst, hvor det til dels var ganske så myrlendt. Vi kunne se rester av rødmerking her og der, men den så stort sett ut til å være gammel. Vi brukte GPS-funksjonen på de nevnte app'ene til å holde oss på traséen der stien en gang i tiden hadde gått, men mange steder kunne vi ikke se stien, selv om vi ifølge begge app'ene sto midt oppå den. Etter noen hundre meter (etter at vi hadde passert myrområdet), ble stien plutselig tydligere og lettere å følge. Den gikk nokså bratt ned gjennom skogen enkelte steder, men her var det stort sett tørt, så det bød ikke på noe problem å ta seg nedover. Nå gikk det jo greit for oss å ta oss ned til Oppheim via denne stien, selv om det krevde bruk av GPS i starten, for å finne frem til stien nedover. Imidlertid er det I forbindelse med byggingen av Loen Skylift anlagt vei helt opp til Hoven, så for dem som er like dårlig kjent som vi var før denne turen, vil jeg egentlig anbefale at man bare følger veien nedover i stedet for denne stien; antagelig vil man spare en del tid på det. Fra Oppheim fulgte vi så en bygdevei ned til fylkesvei 60, og så fulgte vi denne via Loen tilbake til Skålatårnet parkering, hvor bilen fortsatt stod og ventet på oss.

© Atle Solholm

© Atle Solholm