Til Kattanakken med Vår og Dag (30.07.2022)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var min sønn Dag som foreslo at vi skulle ta denne turen. Han gikk denne turen sammen med noen venner av seg i fjor sommer, og kunne fortelle om vakker natur, og spektakulær utsikt til Briksdalsbreen, så vel som utover Oldevatnet; og ettersom været slo til, var både jeg og Vår (min datter og yngste søster av dag) med på planen. Vi stod tidlig opp, og kjørte via Volda og Kvivsvegen til Stryn, og derfra videre til Loen og Olden. I Olden tok vi så av fra hovedvegen, og fulgte fylkesvei 5724 sørover 22 km langs Oldevatnet og innover Oldedalen, til vi kom til der Briksdalen munner ut i Oldedalen. Akkurat der ligger Briksdalsbreen Fjellstove, hvor det er godt tilrettelagt med parkeringsplasser, og der parkerte vi, og derfra begynte vi å gå.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Briksdalsbreen Fjellstove fulgte vi grusveien hvor det var skiltet fotrute mot Briksdalsbreen. Etter kanskje 800 meters gange, kom vi til Kleivafossen, og brua som krysser Briksdalselva rett nedenfor fossen (bilder ##3-6). Vi fulgte brua over elva. På andre sida går veien i hårnålssvinger opp fjellsida til ovenfor fossen, men for fotturister er det tilrettelagt med ei trapp som bypasser hårnålssvingene (bilde #7). Vi fortsatte på grusveien videre innover i Briksdalen, men nå på høyre side av elva. Om lag en kilometer etter at vi hadde passert fossen, sa Dag plutselig at her skulle vi ta av på en sti som gikk inn i småskogen til høyre. Det stod skiltet til Kattanakken inn der, men skiltet var ikke veldig iøyefallende, så jeg hadde nok kommet til å overse det om ikke Dag, som hadde gått denne turen før, hadde vært med.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra den stien vi nå kom inn på, kunne vi nesten helt fra starten se bort på både Briksdalsbreen og Briksdalsvatnet (bilde #8), og jo høyere opp vi kom, jo mer spektakulær ble utsikten. Stien ledet oss først oppover i fjellsida under Tjøtabreen, en bretunge som vi ikke fikk sett ordentlig før vi kom litt opp i høyden, for det er bare såvidt litt av den henger ned forbi kanten på platået som breen ligger på (bilder ##15 & 21). Etterhvert kom stien over skoggrensa, og da skrået den gradvis bortover mot nordryggen av Kattanakken. Denne nordryggen starter egentlig helt nede ved Briksdalsbreen Fjellstove, men den nederste delen er veldig bratt, og ville vært tung å klyve. Ved å følge stien, kommer man inn på nordryggen omtrent akkurat der den flater litt ut, på ca. 970 høydemeter. Akkurat der ryggen danner et knekkpunkt mellom den veldig bratte, og ikke fullt så bratte delen, får man forøvrig et veldig fint utsiktspunkt (bilde #16).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe på nordryggen møtte vi nå en del folk, dels noen som var på vei ned igjen fra Kattanakken, og dels noen som vi tok igjen og passerte på vei oppover. Men veldig folksomt var det ikke, tatt i betraktning det fine været, og hvor mange bilder som stod parkert nede ved Fjellstova. At vi var kommet opp på nordryggen der oppe hvor den ikke er fullt så bratt som lengre nede, hindret ikke at det ble litt klyving videre oppover. Kattanakken er på en måte en slags relativt smal egg som går litt i bølger (bilder ## 17, 20 & 23). Vi duret jo bare videre, uten bekymring for om vi måtte klyve litt her og der, men vi passerte et eldre ektepar, som så ut til å slite litt mer. Så vidt jeg kunne se, greidde de stort sett å finne alternative traséer, som var litt enklere å gå; men etterhvert snudde de og gikk ned igjen uten å ha vært på toppen. Om det var fordi traséen videre ble litt vel krevende, eller om det var fordi de skjønte at utsikten fra toppen ikke var noe bedre enn nede på utsiktspunktet der vi var kommet opp på nordryggen, vet jeg ikke. Muligens kan det selvsagt også ha vært en kombinasjon av disse to årsakene.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi nådde etterhvert toppen på 1458 m.o.h. Utsikten i retning Oldedalen og Oldevatnet var ikke så god herfra som fra det nevnte utsiktspunktet lengre nede. Her oppe fra var det imidlertid storslagen utsikt både mot Daurmålet [1606 m.o.h.] ene veien, og mot Larsnibba [1593 m.o.h.] andre veien; og rett fram kunne man sågar se et stykke innover på Jostedalsbreen. Her oppe var det litt kjøligere enn det hadde vært nede i dalen, pluss at det blåste litt; så her ble det på med jakker av et eller annet slag. Vi ble ikke lenge på toppen, men gikk et lite stykke nedover igjen, til vi fant et sted hvor det var fin le for vinden; og der satte vi oss ned og fikk i oss litt mat og drikke.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter at vi hadde spist og drukket litt, tok vi fatt på turen ned igjen. Den fulgte samme trasé som vi hadde gått oppover, og var uten noen spesielle hendelser. Igjen møtte vi en del mennesker som var på vei opp på Kattanakken. Etterhvert som vi kom nedover i dalen, ble det varmere igjen; og jeg ble etterhvert tørst. Men tørste var ikke noe problem her nede, for det rant mange fjellbekker nedover fjellsida, og det var bare å fylle vannflaska med vann fra en av de bekkene som krysset stien.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Nede ved grusveien igjen, valgte vi å ta til høyre, og gå opp mot Briksdalsvatnet for å få se breen på litt nærmere hold. Det var en fin sandstrand langs bredden av vatnet, og det var fortsatt en del turister som kom og gikk der oppe; selv om det ikke var like mange som vi fra avstand hadde sett at det var tidligere på dagen. På vei ned igjen til Briksdalsbreen Fjellstove, valgte vi nå å følge veien/stien på høyre side, dvs. på nordsida av Briksdalselva hele veien. Nede ved fjellstova fant vi langt færre biler parkert nå enn det hadde vært tidligere på dagen. Vi fant raskt fram til vår egen bil, som stod parkert på et av de nederste parkerings-platåene. Etter å ha skiftet til litt tørrere klær, satte vi oss så inn i bilen, og kjørte hjemover igjen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm