Ny tur opp Vindsnesrenna på Godøya (18.07.2022)

Tourlänge	3h 46min
Entfernung	5,5km
Höhenmeter	740m
GPS

Besteigungen	Storhornet (497m)	18.07.2022

Bilde #1: Fjellsida ved tunnelåpningen på Alnes. Ved første øyekast ser det for bratt ut til at man komme opp her, men kommer man nærmere, åpner det seg flere mulige traséer man kan følge oppover.

Bilde #2: Traséen jeg fulgte opp Vindsnesrenna 25.06.22, og som jeg etterhvert også endte opp med å følge denne dagen, etter først å ha prøvd meg på ryggen som sees omtrent midt i bildet.

Jeg har gått mye tur på Godøyfjellet, både opp til Storhornet [497 m.o.h.] og til de andre, litt lavere toppene på øya. Når jeg har parkert på parkeringsplassen rett ved tunellåpningen på Alnes, har jeg ofte sett oppover fjellsida, og tenkt at det måtte jo kunne gå an å komme seg opp der på et eller annet vis, i stedet for å gå den vanlige ruta opp, som jo begynner å bli litt rutinepreget etterhvert.

Bilde #4: Utsikt ned mot selve Vindsneset.

Den 25.06.22 fant jeg så ei renne som jeg kløv opp, med forløp omtrent som angitt på bilde #2. At deler av kurven er stiplet, er for å markere at traséen egentlig ikke er synlig fra der bildet er tatt, men går gjemt inne i bunnen av renna. Renna har jeg i turbeskrivelsen min fra 25.06 kalt Vindsnesrenna, ettersom den ligger rett ovenfor Vindsneset (bilde #5). (Turbeskrivelse fra denne turen ligger her: Til Storehornet via Vindsnesrenna). Etter at denne turen var gjennomført, har jeg tenkt at det burde jo kunne la seg gjøre å klatre opp fjellryggen til høyre for (dvs. vest for) renna også (og denne faller det jo da naturlig å kalle Vindsnesryggen).

Bilde #5: GPS-trackingen fra turen. Denne viser hvordan jeg gikk opp Vindsnes-renna, men ned igjen den vanlige ruta som alle bruker. Trackingen viser også hvordan jeg forsøkte meg på ryggen vest for Vindsnesrenna,...

Bilde #6: ...men gav meg på det da det ble for bratt, og gikk ned igjen og kløv opp renna i stedet slik som sist. Etterpå gikk jeg ned på kanten ovenfor, for å sjekke hvor langt det var igjen før jeg varoppe.

Jeg startet også denne gang ved parkeringsplassen ved tunellåpningen, gikk et lite stykke bortover Vindsnesveien, dvs. gamleveien mellom Alnes og Valkvæ; og to så strake veien mellom stein og gjennom lyng, oppover mot der Vindsnesrenna starter. Om lag 40 meter fra veien passerte jeg en kar som var ute og plukket blåbær, og det så ut til å være godt med bær i området i år. Han spurte om jeg skulle på fjellet, og jeg svarte bekreftende at jeg var tenkt meg opp på Storhornet. "Herifrå?" spurte han, "det gjeng no ikkje an." Men jeg hadde jo kommet meg opp Vindsnesrenna før, så jeg visste han var på bærtur; spørsmålet jeg ønsket å få svar på i dag var heller om det osgå var mulig å komme seg opp Vindsnesryggen eller ikke. Så jeg svarte mannen bare at "joda, jeg har gått opp her før," og gikk videre.

Bilde #7: Utsikt fra Vindsnesrenna mot Giske og Valderøya. I det fjerne sees også Gamlemsveten og Ellingsøya.

Bilde #8: Utsikt i omtrent samme retning, men her fra inni bjørkeskogen på Vindsnesryggen.

Jeg nådde foten av Vindsnesrenna (bilde #3), og klatret opp de første meterne på høyre side i renna slik som sist, men denne gangen fortsatte jeg deretter videre mot høyre, bortover på fjellryggen, hvor det var litt bjørkeskog, og på en måte vel så frodig som inne i Vindsnesrenna. Jeg fortsatte oppover, og leitet meg gradvis opp en trasé hvor det lot seg gjøre å komme videre oppover, dog med litt prøving og feiling underveis. Utsikten herfra i retning Alneset var mye bedre enn fra inni Vindsnesrenna. Jeg endte til sist opp i et svært bratt parti, med et slags crux som jeg slet med å komme meg forbi. Terrenget så ut til å flate ut igjen rett ovenfor, men jeg var litt usikker på om jeg da bare ville komme inn på ei hylle, eller om det var platået ovenfor Vindsnesrenna. Det gjenstod til slutt bare å trekke seg opp etter armene én siste gang, men jeg følte jeg hadde et for usikkert tak, samtidig som det var gress og mose med tendens til å løsne fra fjellet der jeg hadde plassert føttene mine; så jeg vurderte at dette ble for risikabelt, og gav meg på det.

Bilde #9: Utsikt mot Alnes, med havna og fyrtårnet.

Jeg fulgte så omtrent samme trasé ned igjen som jeg var kommet opp. Jeg lot imidlertid være å klyve helt ned til foten av Vindsnesrenna, og fant i stedet et egnet sted der jeg traverserte fra ryggen og rett inn i Vindsnesrenna (se GPS-tracking). Deretter kløv jeg opp renna omtrent slik som sist, passerte den store steinen med passasje under (se turbeskrivelsen fra forrige gang), og kom så opp på platået ovenfor ryggen og renna. Her gikk jeg ut på kanten for å inspisere, og kunne stadfeste at jeg faktisk var kommet nesten helt opp. På en litt tørrere dag, og eventuelt med litt mer klatretrening bak seg, er jeg nokså sikker på at det skal gå fint an å komme seg opp også her.

Bilde #11: Utsikt fra samme sted som foregående bilde er tatt fra.

Fra det nevnte platået fulgte jeg så den vanlige traséen videre opp til topps på Storhornet, og ned igjen fulgte jeg "normalveien" ikke bare ned hit, men også videre ned til platået der Alnesvatnet ligger, og deretter den vanlige veien ned igjen til der jeg hadde bilen stående.

Bilde #13: På toppen av Storhornet [497 m.o.h.].

Kommentarer

Tittel:

Tilgjengelige tegn: 1000

Kommentartekst:

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.