Til Berdalsnibba (23.04.2022)
Start point | Lingåsen (240m) |
---|---|
Endpoint | Lingåsen (230m) |
Characteristic | Randonnée/Telemark |
Duration | 4h 47min |
Distance | 12.5km |
Vertical meters | 1,208m |
GPS |
![]() ![]() |
Ascents | Berdalsnibba (1,344m) | 23.04.2022 13:04 |
---|
Jeg prøvde meg på Berdalsnibba sammen med Dag, min eldste sønn tidligere i vinter [Randonee-tur til Hunden ved Lingåsen], men da var dagene kortere, i tillegg til at vi startet litt seint, så da ble det til at vi nøyde oss med å gå til Hunden [943 m.o.h.] i stedet. Etter den tid har imidlertid Dag gjennomført turen (i tillegg til at han tidligere også har gjort turen til fots), så denne dagen satte jeg meg fore at jeg skulle nå klare å komme meg opp på Berdalsnibba jeg også...
Jeg kjørte inn til Valldalen, og tråklet meg så oppover hårnålssvingene opp til Lingåsen, hvor jeg parkerte på en liten parkeringsplass akkurat der bomveien starter. Om sommeren kan man betale noen kroner for å kjøre veien omtrent helt opp til Klovsætra, men veien brøytes ikke om vinteren, så da må man parkere her nede. Jeg stoppet egentlig først, og gikk ut av bilen for å lese informasjonsskiltet, med tanke på om veien var åpen eller ikke, men da signaliserte gardbrukeren på garden nedenfor opp til meg at veien fortsatt var stengt.
![Bilde #5: I skaret mellom Hunden [943 m.o.h.] og Klovfjellet [980 m.o.h.]. Ruta videre herfra går til høyre over toppen på Klovfjellet, så ned i ei lita grop, og deretter oppover sørsida av Berdalsnibba litt til høyre for midten av bildet. Omtrent midt i bildet sees forøvrig en kant etter snøskred fra tidligere i vinter.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20220424_626596d39f61d.jpg?p=medium)
![Bilde #6: Utsikt fra sørsida av Berdalsnibba [1344 m.o.h.] mot Vasstinden [1370 m.o.h.]. Det er fullt mulig å bestige Berdalsnibba og Vasstinden på én og samme tur, men med den skredfaren som har vært nå i det siste, bør man i så fall renne ned igjen langs ryggen til venstre, og ikke rett ned brattsida som vender mot oss på dette bildet.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20220424_626597e080e25.jpg?p=medium)
Jeg spente skiene på ryggsekken, og sekken på ryggen, og begav meg oppover fjellveien. Etter bare ca. 100 meters gange møtte jeg et eldre ektepar som var på vei nedover, og jeg spurte om det var langt å gå før det var nok snø til at jeg kunne spenne på meg skiene, og da svarte de at "nei, det er rett oppe i svingen her". "Så vi kom ikke så langt i dag til fots," sa de, og pekte på skoene sine. Rett etterpå møtte jeg tre karer som kom bærende på skiene sine, og som hadde vært oppe på Berdalsnibba, og de kunne i tillegg fortelle at det var fine føreforhold, spesielt øverst oppe, men at snøen hadde blitt våtere og tyngre når de nærmet seg Klovsætra.
Turen opp til Klovsætra er en ren transportetappe, ettersom traséen følger veien, og terrenget ikke byr på noen spesielle utfordringer, hverken på vei opp eller på vei ned. Videre oppover fra Klovsætra, når det ikke lenger er noen vei å følge, blir terrenget straks mye brattere å gå i, samtidig som bjørkeskogen fremdeles er ganske tett. Der er imidlertid et par lysninger i skogen, som man kan følge videre oppover, og den ene av disse går langs den rød-merka stien som man vanligvis bruker om man skal ta turen om sommeren (men snøen gjør at rød-merkinga stedvis kan være vanskelig å få øye på om vinteren).

![Bilde #10: Utsikt mot Vasstinden [1370 m.o.h.]. På bildet kan sees noen skavler som gjør det risky å følge ryggen mellom de to toppene når forholdene er slik som nå.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20220425_62670b99b8462.jpg?p=medium)
Oppe på Klovfjellet flater traséen så ut, før man må så vidt ned i det dalføret som kalles Vassdalen (se kart/GPS-tracking), og så bærer det oppover igjen, om enn ikke fullt så bratt oppover som det var fra Klovsætra. På vei oppover fra Vassdalen kunne man se spor etter snøskred fra tidligere i vinter [bilde #5]. Jeg gikk i sikksakk-mønster videre oppover til toppen. Været var strålende denne dagen, og utsikta fra toppen var helt fabelaktig; jeg kunne se like inn til Pyttegga i Tafjordfjella [bilder ## 11 & 12]. Jeg plukket fellene av skiene, stilte bindingene over i kjøremodus, og satte hjelmen på hodet, mens jeg puttet i meg litt sjokolade og litt brus; og så satte jeg utfor, og fulgte mer eller mindre den samme traséen ned igjen til bilen, som jeg hadde fulgt oppover.
User comments