Til Smørbottinden med Vår (17.04.2022)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg har tidligere vært tilsammen tre ganger på Smørbottinden; først én gang alene på Telemarkski [Telemark Skiing to Mount Smørbottinden in Rauma Municipality], så én gang alene på Randonee-ski [Alpine Ski Touring to Mount Smørbottind and Mount Kvasstind], og så én gang på Randonee-ski sammen med min eldste sønn [Ski Touring to Mount Smørbotstinden with my son]. Min yngste datter, som jeg også ofte går skiturer sammen med, hadde imidlertid ikke vært der enda, og dermed ble vi enige om å ta denne turen sammen denne dagen. Vi kjørte inn til Rauma, forbi Åndalsnes og Isfjorden, og tok så av fra hovedveien, og fulgte den smale bomveien opp til skisenteret i Skorgedalen. Det er vanligvis godt om plass på parkeringsplassen ved skisenteret, og parkeringen er inkludert i bompengene man betaler for å bruke veien opp dit. Parkeringsplassen benyttes imidlertid også av alle de som har hytte i området; og i og med at det nå var påskeferie, var det relativt fullt på parkeringsplassen, men likevel ikke verre enn at vi fant et sted å sette bilen.

© Vår Solholm

© Atle Solholm

Vi spente på oss skiene, og la av sted, forbi det nærmeste hyttefeltet, og så oppover dalen som kommer ned fra Smørbotnen. Det var en hel del andre som hadde gått samme veien litt tidligere på dagen, og sikkert dagene før også; så det var plenty med spor å følge oppover. Vi var snart gjennom bjørkeskogen nederst i dalen, og kom så opp på snaufjellet, mens vi hele tiden hadde elva som kommer ned fra Smørbotnen på venstre handa. Smørbotnen er på en måte en hengedal mellom Kvasstinden [1188 m.o.h.] og Smørbottinden [1189 m.o.h.]. Det bratteste partiet på vei oppover er derfor opp dalsida på Selseterdalen, dvs. stigningen opp til munningen av Smørbottsdalen. Når man kommer over kanten her, åpner denne hengedalen seg opp, og man ser like opp til partiet omkring toppen på Smørbottinden.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Turen opp tok nokså nøyaktig 2 timer, og vel oppe på toppen, tok vi oss tid til en liten matbit, samt tid til å beundre utsikten, og ta litt bilder, før vi rant ned igjen. Traséen opp til Smørbottinden er ikke veldig bratt, og fjellet regnes derfor som et trygt alternativ med tanke på skredfare, vel og merke så lenge man går "normalveien", og holder seg på sørøst-sida av elva. I området omkring toppen henger imidlertid svære snøskavler store deler av vinteren, så her må man vokte seg vel for å gå for langt ut mot kanten [bilder ## 3 & 4]; og dette gjelder også hele veien langsetter eggen bort til Kvasstinden. Turen ned igjen til bilen tok ikke mer enn ca. 25 minutter. Føret var definitivt best helt øverst, hvor snøen var nokså tørr; men været var like upåklagelig hele veien, både på vei opp og på vei ned igjen.

© Atle Solholm